- Få alle du kjenner til å si ja til tollfri handel, oppfordrer sentralstyremedlem Petter Kvinge Tvedt
På dette tidspunkt har FpUs kampanje for å heve den 35 år gamle tollgrensen 1128 underskrifter på www.hevtollgrensen.no mens kampanjen støttes kampanjen av nesten 4000 personer facebook.
- Stadig flere har sagt ja til å heve tollgrensen, men det trengs enda få flere underskrifter for å stå sterkere. Målet må være å minst doble antall underskrifter innen søndag, sier Kvinge Tvedt
- FpUs mål på lengre sikt er å få vekk alle tollsatser, men vi kan jo starte med å fjerne toll og moms for alle varer under 10 000. – Det er et godt forslag fordi det vil gjøre det lettere og rimeligere for privatpersoner å importere varer, og det vil føre til et større varetilbud og lavere prisnivå i Norge, sier Kvinge Tvedt
FpU mener det er nødvendig med en mer smidig ordning som tar hensyn til at mer av den dagligdagse handelen foregår på internett.
- Det blir utrolig tungvint at man skal betale toll på alt over 200 kroner som, når mye av verdenshandelen foregår over internett. Dagens system er også alt for byråkratisk.
I dag er det slik at hvis det du kjøper koster over 200 kroner så må du betale 25 % moms og et fortollingsgebyr på 110 kroner. For klær og de fleste tekstiler legges det i tillegg på en tollavgift. Men her er det ikke bare en sats, og systemet er langt i fra enkelt.
- Systemet er ikke bare dyrt for vanlige folk som handler på nettet. Det verste er at næringslivet og tollvesenet bruker ressurser på å forholde seg til et komplisert regelverk, sier Kvinge Tvedt
Kjøper du underbukser må du betale 10,7 prosent i tollavgift, men kjøper du BHer slipper du unna med 6,9 prosent toll. Har du lyst på et strikkeskjerf må du betale 10,7 % toll, men er det et sjal du skal importere slipper du unna 5,9 % toll. Mens import av tepper har den høyeste tollavgiften på 11,2 % toll.
I 2008 utgjorde toll 0,2 prosent (2.1 milliarder kroner) av statens inntekter fra skatter, avgifter og toll.
- Inntektene staten får på toll er minimale, men medfører betydelige ekstrakostnader. Dette raserer ikke statens inntekter, forteller Kvinge Tvedt. Han er ikke redd for den økte konkurranse norsk næringsliv vil få hvis tollgrensen heves.
- Det er bedre å redusere byråkratiet som koster næringslivet 57 milliarder årlig enn å beskytte med det med dyre tollbarrierer.
- Norge er et land som er avhengig av handel, og vi tjener store penger på å eksportere fisk, aluminium og andre råvarer og ferdigvarer til utlandet. Høy toll i andre land på det vi selger vil skade oss utrolig mye, og det er derfor urettferdig at vi skal innføre toll på selv DVD-filmer som nordmenn kjøper på nettet fra andre land.
Hva mener du om tollgrensen? Skriv inn din kommentar nedenfor!
Twitter
Flickr
Facebook
Youtube
RSS-strøm
Kontakt
Vel Petter, du har en god smak for italiensk vin, MEN…
Vi har mange problemer i dette landet, men ett av dem er konkurransedyktighet mot utlandet. Det er dessverre slik at svært mange bedrifter i dette landet sliter med å overleve, og som denne søpleregjeringen i 05 faktisk gikk for å heve toll/momsgrensen innså de også at hvis man hever den, så vil AS Norge tape stort på det. Det er mange bedrifter som lever med kniven på strupen og som ville gått overende med større momsgrense. Så heller fokuser på skattelette enn på økning av momsgrensen på import selv om du har helt rett i at det ikke raserer myndighetenes inntekter, men det vil rasere mange bedrifters inntekter som er avhengige av momsreglene vi har i landet.
Og det er faktisk ikke så lavt. I EU kan man handle fritt mellom landene, men handler man på utsiden av EU så er grensen enda lavere enn hva vi har her på berget.
Vi vil innføre mange tiltak som vil øke konkurranseevnen til bedriftene, bl.a. store skattelettelser, reduksjon i byråkrati m.v.
Dette er et tiltak som kommer forbrukerne til gode, og som også reduserer byråkratiet. Se forslaget i en sammenheng av andre endringer som FpU vil gjøre i samfunnet, så vil det ikke ha en slik ødeleggende effekt for konkurranseevnen som du beskriver.
Det er beregnet at lakseparasitten fram til i dag har gitt et inntektstap i Norge på tre til fire milliarder kroner.
Hei, fin artikkel. Collective lneeiligtnce er jo et sentralt begrep hos O’Reilly, og han sier det veldig bra: Build applications that harness network effects to get better the more people use them . Altse5, sidene blir bedre, jo flere som bruker dem, og jo mer dynamikk det er mellom brukerne. Internett er ikke lenger en reklameplakat for forskjellige bedrifter, institusjoner osv. Om man kaller det Web 2.0, eller 1.0 eller whatnot er jo egentlig mindre viktig, det som er viktig er at nettets potenisale endelig blir tatt i bruk for e5 sosialisere nettet. Det kan jo ogse5 interessant e5 se pe5 hva dette gjf8r med begreper som privat eiendom , eller intellektuell eiendom pe5 nettet. Hvor viktig er det egentlig e5 begrense mulighetene til distribusjon, ne5r det er nettopp de9t som er fordelen med nettet? Jeg tror Open Source har store fordeler se5nn sett, og det har jo mye til felles med Web 2.0-konseptet jo flere som bidrar, jo bedre blir det, det er brukerne som skaper innholdet. Selv om man jo alltids har moderatorer som passer pe5 i mer eller mindre grad (som gjelder be5de for nett-tjenester og open source).