Igjen har debatten om aktiv dødshjelp blitt aktuell. Et bredt sammensatt britisk utvalg har nå gått inn for å legalisere aktiv dødshjelp.
- Jeg synes det er bra at debatten om aktiv dødshjelp igjen blir aktuell. Det er en svært viktig sak for mange mennesker i en vanskelig situasjon, sier sentralstyrevara Karine Skaret.
På FrPs landsmøte i 2009 fikk FpU gjennomslag for sin resolusjon om å legalisere aktiv dødshjelp. FpU mener at retten til eget liv også innebærer retten til å ta eget liv. Skaret understreker at det selvfølgelig kun er under spesielle forutsetninger aktiv dødshjelp skal kunne utføres.
- Jeg mener at det britiske utvalget har kommet med en rekke gode forslag på hvordan bruk av aktiv dødshjelp bør reguleres. For eksempel foreslår de at to leger skal bekrefte pasientens diagnose, samt at pasienten skal være informert om all tilgjengelig sosial og medisinsk hjelp, uttaler Skaret.
Den pensjonerte overlegen Jarle Ofstad uttaler til Aftenposten.no at leger allerede praktiserer aktiv dødshjelp i dag, men at de kaller det for terminal sedering. Ofstad uttaler videre at svært få leger tør å snakke om aktiv dødshjelp fordi legeforeningen er sterkt imot det. Ofstad støtter FpU i denne viktige saken, og mener at man må lovfeste det man faktisk foretar seg og ikke stikke under stol hva man i dag praktiserer.
- Et av FpU sine slagord er at vi tør der andre tier. Derfor er det utrolig viktig at vi tar denne debatten selv om det noen ganger kan være vanskelig. Det at våre nære og kjære blir alvorlig syke er forferdelig trist, det har jeg selv opplevd. Men uansett om det er vanskelig så mener jeg at vi må respektere et menneskes rett til å bestemme over eget liv og derfor også tillate aktiv dødshjelp, avslutter Skaret.
Twitter
Flickr
Facebook
Youtube
RSS-strøm
Kontakt
Det er synd at FpU fortsetter sitt arbeid for å legalisere aktiv dødshjelp i Norge, men kanskje ikke så vanskelig å forstå når man leser Karita Skarets uttalelser her. Det er mange misforståelser her, som er vanskelige å få korrigert.
Det første: At dette er en “viktig sak for mange mennesker i en vanskelig situasjon” – hva bygger du dette på? Bildet er snare tvert om: Det er påfallende at ingen store norske pasientforeninger har tatt til orde for å få aktiv dødshjelp som endel av tilbudet til alvorlig syke og døende. Spesielt bemerkes at Kreftforeningen – den største og mest aktuelle interesseorganisasjonen – IKKE har tatt til orde for dette. Den eneste andre organisasjonen utenom Frp som arbeider for aktiv dødshjelp i Norge er Foreningen Retten til en verdig død, med 3-4000 medlemmer, hvorav mange av dem er friske mennesker som har vært medlemmer i en årrekke på prinspielt grunnlag.
Erfaringen vi leger gjør oss er at pasientene nok kan være opptatt av aktiv dødshjelp i tiden rett etter at de får en alvorlig diagnose, men at dette blir stadig mindre viktig for dem jo lenger ut i sykdomsforløpet de kommer. Se bl.a. uttalelsene fra palliativ-medisiner Kongsgaard (http://www.dagensmedisin.no/nyheter/endrer-syn-pa-dodshjelp-under-sykdomsforlopet/) og denne Aftenposten-reportasjen (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3362605.ece). Det samme rapporteres om og om igjen fra norske leger: Det er ikke etterspørsel etter dette. De som er MEST opptatt av aktiv dødshjelp i Norge er tvert om unge friske mennesker, slik som FpU og Unge Venstre er eksempler på.
Men forøvrig: Når du sier at dette er viktig for “mange mennesker” – hvor mange ser du for deg at skal få utført aktiv dødshjelp i Norge? Skal dette være (slik mange tenker seg) forbeholdt de ekstreme unntakstilfellene, eller skal det være en rutinemessig del av dødsomsorgen. Dersom det gjelder “mange mennesker” mener du vel det du sier, da?Men samtidig antyder du “bare under spesielle forutsetninger”. Dobbeltkommunikasjon! Det årlige omfanget av assistert selvmord i delstaten Oregon tilsvarer 70 norske tilfeller årlig, mens omfanget av eutanasi i Nederland tilsvarer 700 norske dødsfall årlig. Et sted mellom disse ytterpunktene må man anta at det vil legge seg, dersom Norge legaliserer aktiv dødshjelp.
Du sier at det britiske utvalget har kommet med gode forslag til reguleringer. Det er tvert om! De har bl.a. sagt at dette skal gjelde bare pasienter med ett års forventet levetid – spør hvilken som helst lege, og jeg garanterer at du vil få til svar at det for de aller fleste sykdommer er umulig – på individnivå – å fastslå om pasienten har ett år, eller litt mer, eller litt mindre, eller mye mer eller mindre, igjen å leve (dersom du kommer over en lege som vil påta seg prognostisering i et slikt tidsperspektiv – for all del, henvis ham til meg, så kan vi ta en faglig debatt!).
Det britiske utvalget har også satt som krav at pasienten ikke skal være utsatt for utilbørlig press – men dette kravet er det umulig å undersøke om er oppfylt eller ei. Nesten alle de pasientene dette vil være aktuelt for ER utsatt for et press og er i en avhengighetssituasjon: De er syke, svake, pleietrengende, avhengig av både fysisk hjelp men også psykisk/moralsk oppbacking fra sine pårørende. De er avhengig av skrantende offentlige budsjetter og overarbeide pleiere for å opprettholde den livskvaliteten som gjør hverdagen meningsfull og god for dem. For mange av disse pasientene vil det objektivt, kynisk sett, være det beste for alle parter om de valgte en rask og sikker utvei gjennom aktiv dødshjelp. Det er da også et umulig krav til legen at han skal kunne danne seg et tilstrekkelig inntrykk av familierelasjoner og hvem som påvirker hvem. I hvert fall hvis aktiv dødshjelp skal være noe alle pasienter i teorien kan ha tilgang til – ikke bare de som er så heldige å ha en god gammeldags “huslege”.
Overvåkningen som det britiske utvalget foreslår er like hul som den man har i Nederland og Oregon: den skal baseres på legens egen “selvangivelse” av hva han har gjort. Dette er oppsiktsvekkende for lov-og-orden-partiet i Norge: Legen har altså med hensikt tatt livet til en pasient. Men i etterforskingen av om legen har handlet rett skal bare et offentlig kontor (ikke politiet, som vanligvis håndterer drapssaker) vurdere saken, og det på grunnlag av legens egenmelding. Det er tankevekkende at nettopp dette – svekkelsen av rettsvernet til syke og sårbare mennesker – er ett av de viktigste ankepunktene når FNs Menneskerettighetskommisjon flere ganger har kritisert den nederlandske dødshjelpslovgivningen (se bl.a. http://www.unhchr.ch/tbs/doc.nsf/0/dbab71d01e02db11c1256a950041d732?Opendocument ).
Når det gjelder professor Ofstads uttalelser om lindrende sedering er det udokumenterte påstander som strider mot hva fagfolk mener og forskning viser, se min kommentar i Aftenposten (http://www.aftenposten.no/meninger/Lindrende-sedering-er-ikke-aktiv-ddshjelp-6737448.html).
MENER du, Skaret, at mennesker skal få bestemme over sitt eget liv? Dersom du mener at pasienten SELV skal bestemme at han skal få aktiv dødshjelp, må det bety at du ønsker at dette skal være en RETTIGHET norske pasienter har. Da må du også mene at Staten skal ha en PLIKT til å sørge for at pasienter kan få denne retten oppfylt – og i Norge må dette være uavhengig av bosted og økonomi. Hvem skal pålegges plikten til å gi aktiv dødshjelp? Det er så få leger som er villige til å utføre aktiv dødshjelp at du ikke kan stole på at “markedet” vil dekke dette.
For det andre må du mene at ALLE nordmenn skal ha denne retten til selv å bestemme om og når livet ikke lenger er verd å leve. Enten det, eller så må du lage klare kriterier for hvem som skal få denne retten. Disse reglene må være entydige (slik at de bl.a. tåler f.eks. behandling i en rettstvist), rettferdige (slik at f.eks. pasienter med like uttalte plager men ulike diagnoser får samme tilbud) og forsvarlige (slik at de ikke fører til et utilbørlig press på, eller stigmatisering av sårbare grupper).
For det tredje må du mene noe om hva vi skal gjøre med de omlag 5000 selvmordsforsøkene som forekommer i Norge årlig (500 av dem fullføres). Skal vi – som idag – forebygge og aktivt forhindre selvmordsforsøk? Eller skal vi også i slike tilfeller akseptere at dette er menneskets frie vilje, og rett til å bestemme over eget liv? Hvorfor skulle vi IKKE respektere dette hos mennesker med svær psykisk lidelse eller en håpløs livssituasjon, dersom vi respekterer det hos mennesker med en fysisk diagnose slik som kreft?
Dette ER vanskelig, men foreløpig har Frp og FpU valgt å håndtere spørsmålet om aktiv dødshjelp som om det var enkelt. Jeg ser gjerne at dere diskuterer punktene jeg har lagt fram – og jeg kan love deg at dette er ting dere uansett vil komme til å måtte ta stilling til, dersom aktiv dødshjelp noen gang skal bli en realitet i Norge. En av de viktigste grunnene til at aktiv dødshjelp fortsatt er milevis fra å bli legalisert i Norge er at dødshjelpsforkjemperne kategorisk nekter å gå inn i de vanskelige – men avgjørende – spørsmålene.
Hilsen Morten Horn, humanetiker og overlege (OUS Ullevål).
- Jen,I found your website thgrouh our mutual high school friends and think it looks great! When I saw this post, I felt I needed to write you. I work as the Office Manager for my Dad, David Brenton at David Brenton’s Team- RE/MAX Select. My Dad is one of the three Realtors that have the Dave Ramsey seal of approval for the Southside/Greenwood Area. He has taken FPU and been trained as a Dave Ramsey ELP. We think it is so important for people to understand their financial goals when dealing with Real Estate. If you or anyone you know have real estate questions and want to work with someone trained with a FPU train of thought, please give me a call, I would be happy to help. 317-698-7211. And best of luck with your photography, I have already passed your information along to a couple planning a summer wedding. Take Care, Sarah
phyllis – You guys are starting to ccinenvenoe me that this Dave Ramsey may have something to say that I could use. It is another new year and so it is time once again to think of how to make personal improvements and change things in my life that I’ve been thinking of changing for many new years past. I’m not asking for the tuition, I just need a gentle push from you guys every now and then to get me going in the right direction. I will look to see where a class is that is close and see if Tom wants to join me. I love you two, mom.