Vil du jobbe i FpU?

Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) er en organisasjon med over 2000 medlemmer og nær 300 tillitsvalgte. FpU er tredje største parti i skolevalgene og er ungdomspartiet til regjeringspartiet Fremskrittspartiet. 

Fremskrittspartiets Ungdom er i gang med å utvide sekretariatet med en politisk rådgiver. Vi er derfor ute etter deg som vil bidra til å gjøre FpU enda bedre.

Søkere som kan bekle en deltidsstilling er aktuell. Oppgi derfor i din søknad hvor stor stillingsprosent du har anledning til å jobbe i.

Stillingsbeskrivelser:

Vi søker etter en rådgiver som kan bekle ulike arbeidsoppgaver i hovedorganisasjonens sekretariat, listen under er ikke uttømmende, men er eksempler på ulike arbeidsoppgaver som forespeiles nyansatt:

  • Arbeid opp mot digitale flater, herunder sosiale medier og nettside.
  • Kommunikasjonsarbeid og håndtering av mediebilde.
  • Arrangementsarbeid tilknyttet FpUs konferanser og andre sentrale arrangementer.
  • Oppfølgning av FpUs fylkes- og lokallag.
  • Oppfølgning av medlemsarbeidet i FpU.
  • Saksproduksjon til besluttende organer.
  • Oppfølgning og organisering av FpUs kampanjer og koordinering av disse.
  • Andre oppgaver innenfor hovedorganisasjonens totale virksomhet.

Kompetanse og ferdigheter

  • Har erfaring med arbeidsoppgavene tilknyttet stillingen.
  • Politisk og organisatorisk erfaring fra tillits- og/eller folkevalgte verv.
  • Behersker norsk svært godt skriftlig og muntlig.
  • Forståelse for organisasjonens virksomhet.
  • Sterk analytisk evne.
  • Behersker standard kontorprogrammer særdeles godt.

Ytterligere kvalifikasjoner

  • Sterkt pågangsmot og arbeidsvilje, og ha evnen til å holde mange baller i luften samtidig.
  • Tåle sterkt arbeidspress.

Arbeidssted:

Arbeidssted for alle stillingene er Fremskrittspartiets partikontor, Karl Johans Gate 25, 0159 Oslo.

Hjemmekontorløsninger kan vurderes for gode søkere fra andre landsdeler med logistikkutfordringer.

 

Søknadsfrist: 31. januar

 

Det forutsettes at søkeren er medlem i Fremskrittspartiets Ungdom.

Lønn fastsettes etter avtale.

Søknad med CV sendes til fpu@fpu.no

Har du spørsmål kan du ta kontakt med generalsekretær.

Tonje Lavik
Generalsekretær
Tlf: 943 37 870
E-post: tol@frp.no

En streik mot arbeidsplasser

Det er noe komisk over norske fagforeninger som desperat leter etter nye stridigheter å streike for. Nå stod bemanningsbyråene for tur.

Onsdag ettermiddag marsjerte 10 000 fagorganiserte ut i politisk streik i regi av åtte fagforeninger, mange av dem ble sett utenfor Stortinget, i sin kamp mot bemanningsbyråer. Når fagforeningene i dagens Norge bestemmer seg for å streike, kan det virke som at motivasjonen først og fremst ligger i at de har lett langt og lenge etter noe å kjempe for. Nå marsjeres det på svært tynt grunnlag mot én spesifikk ansettelsesform som kun omfatter én prosent av årsverkene i norsk arbeidsliv.

Bemanningsbyråene er arbeidsgivere for veldig mange mennesker, spesielt for mange unge mennesker. SV hiver seg selvfølgelig på og sier de vil forby alle bemanningsbyråer i Norge. For Arbeiderpartiets del holder det med forbud innen byggebransjen i og rundt Oslo. Begge forslag er dårlige løsninger.

Løsarbeidere

Fellesforbundets Boye Ullmann sier til NTB at «innleie på byggeplassene har blitt så omfattende at vi er på full fart tilbake til et løsarbeidersamfunn. Rettigheter som vi har brukt over hundre år på å bygge opp i Norge, er nå på vei til å bli revet ned». Jeg får lyst til å banke på mobilskjermen og spørre om noen er hjemme.

Å gjenta noe flere ganger gjør det ikke mer sant. Likevel kaster fagbevegelsen sitt favorittord «løsarbeidersamfunn» henmningsløst rundt, enten det er  snakk om bemanningsbyråer, selvstendige næringsdrivende eller Ubersjåfører for den saks skyld. Å snakke nedsettende om de som har fått en fot innenfor arbeidslivet takket være et bemanningsbyrå, er det ingen som er tjent med.

Paradokset: Streik mot norske arbeidsplasser

Et forbud mot bemanningsbyråer er feil vei å gå. Bransjen er i dag ideel for å håndtere behovet for fleksibilitet i arbeidslivet, både for de ansatte, som ønsker en lav terskel og bedriftene, som må begrense risiko ved ansettelser. Fleksibilitet er særlig viktig med tanke på de prosjektorienterte bransjene, som byggenæringen der konjekturene styrer aktiviteten. La det heller ikke være noen tvil om at bemanningsbyråene er selve forskjellen for mange mennesker i Norge på å ha en fot innenfor, eller utenfor arbeidslivet.

Når vi vet betydningen av bemanningsbyråer for særlig mange unge mennesker, bekymrer det meg at både SU og AUF strålte om kapp utenfor Stortinget onsdag ettermiddag. Vi løser ikke arbeidsledighet blant unge med denne streiken, når streiken de facto kjemper for økt arbeidsledighet. Alternativet for ungdom med midlertidig jobb, er ofte ingen jobb.

Ikke alt er perfekt

Man skal ikke underkjenne at mange bemanningsbyråer er på kant med loven, men da er det strengt talt ikke loven det er noe galt med. Alle tjener på at useriøse aktører forlater arbeidsmarkedet, men skal vi nekte et helt lag å spille, når det kun er noen få spillere som fortjener gult kort? Selvsagt ikke.

Faste ansettelser er hovedregelen i norsk arbeidsliv, men det er ikke alltid til enhver tid at hovedregelen kan følges. Et forbud mot bemanningsbyråer vil føre til at flere byggeprosjekter vil stoppe opp. Mange mennesker innenfor en rekke ulike sektorer vil plutselig stå uten jobb, og vi står i fare for at store prosjekter tilfaller arbeidskraft utenfor landets grenser. Dersom en bedrift har en stor kontrakt å forholde seg til, kan det være nødvendig med innleid ekstra personell for å ha tilgang på kompetent arbeidskraft der og da.

Fremtidens arbeidsliv

Dette handler først og fremst om vi skal ha et arbeidsliv tilpasset dagens samfunn, eller det samfunnet norske fagforeninger ønsker oss tilbake til. En ting er for meg klinkende klart: Onsdagens streik var først og fremst en streik til støtte for fortiden, ikke fremtiden.

Forslag til nytt program er presentert

Under landsstyremøtet 4. november presenterte 1. nestformann Kristian Eilertsen programkomiteens 1. utkast til nytt prinsipp- og handlingsprogram. – Programforslaget vil åpenbart skape mye debatt på grasrota, sier Eilertsen.

Programkomiteen hadde sitt andre møte helgen 13. til 15. oktober for å utarbeide det nye programmet. Nå skal programmet endelig sendes på høring til hele organisasjonen.

– Det ble godt over 30 timer hardt arbeid og sene kvelder i løpet av den helgen, men vi kom oss i mål, noe vi er svært fornøyd med, konstaterer Eilertsen.

Han legger til at han er meget fornøyd med arbeidsinnsatsen på komitemedlemmene.

Høringsrunde

Høringsrunden som ble gjennomfør tidligere i høst førte til mange innspill fra både medlemmer og fylkeslag i FpU, som alle ble drøftet og diskutert av komiteen.

– Vi mottok mange veldig gode innspill til arbeidet, noe som skapte utrolig gode og engasjerende debatter i komiteen. Vi regner sterkt med at det vil bli debatt om flere deler av programmet, slår Eilertsen fast.

Ballen blir nå spilt over til fylkes- og lokallagene, som skal debattere og komme med sine endringsforslag til utkastet som ligger ute. Programkomiteen tar opp arbeidet med medlemmenes innspill i begynnelsen av januar.

– Vi tror og håper på mange gode og konstruktive forslag og ideer til det nye programmet vårt, avslutter Eilertsen

Arrogansens nye ansikt

Idrettsledelsen har levert inn årets søknad til «årets skivebom» på idrettsgallaen. Å bruke hundretusenvis av kroner på hummer, østers, kanapeer og dyr vin føles fjernt for alle som frivillig bidrar i norsk idrett. Banedekke, en ny varmestue, vaffelsteking, hastverk for å rekke trening og dugnad er derimot stikkord som alle kjenner seg igjen i. Middager til flere tusen kroner er så fjernt fra den plassen idretten har i det norske samfunnet at det ikke virker relevant. De frivillige i norsk idrett er der for barna, da er det synd at ledelsen er mest opptatt av seg selv.

VGs avsløring av Norges idrettsforbundets toppsjefer, deriblant Inge Andersen og Tom Tvedts pengebruk på alkohol og flotte middager vil jeg tro treffer det norske folk midt i fleisen. For den menig mann i gata er dette så fjernt fra virkeligheten at det er vanskelig å ta til seg. Tvedt og Andersen har gjort en svært god jobb med å skape forakt og misnøye over idrettssjelen til nordmenn flest, som vi er så glade i. Og det skal vi da vitterlig være.
Trengs det smøring i idretten?

Hvem er det idrettstoppene i norsk idrett trenger å smøre? Idrettstoppene burde vel heller «spandert» litt ekstra på alle de frivillige fotball- og håndballforeldrene rundt omkring i landet i stedet. De som trener laget til poden, som stiller opp hver bidige helg på utallige cuper og kamper, de som steker vaffel og serverer kaffe slik at laget får dratt på den fotballcupen i Danmark til sommeren. Du vet, hverdagshelten.

Jeg tviler på at trenerne der ute er opptatt av at ledelsen i idrettsforbundet skal smøre ulike aktører for å heve statusen. De er opptatt av at klubben de er med i skal ha et tilbud til alle, uavhengig av nivå, og at de faktisk kan bidra med noe positivt i livet til norske ungdommer. Der man kan få kjenne på mestringsfølelsen av å score et mål, kjenne på det sosiale samholdet, lære seg å arbeide som et lag og lage en sosial arena i bygda.

Avstanden i idrettspyramiden mellom de som sitter på toppen og de som sliter i grasrota blir ikke akkurat mindre av avsløringer om middager med «smak av Norge» og rødvin som inneholdt en aldri så liten duft av kirsebær, nøtter og tre – Til den nette sum av 1795,-. Per flaske.

Det er jo fristende å fundere litt over hva idretts-toppenes «drikke- og kosepenger» hadde gitt i utstyr til en klubb? Pengene til idretten kommer fra det offentlige, fra avgifter og tippemidler. Dere drikke opp skattepengene mine som kunne gått til langt viktigere formål for norsk idrett!

Holdningsendring

Det hele topper seg når Tvedt på så mest mulig arrogant måte sier at NIF lover bot og bedring, men vil ikke si unnskyld til grasrota. Retningslinjene er endret, og dette skjer ikke igjen får vi vite. Men vil vi egentlig få en holdningsendring i NIF-toppen? Vin er godt, men det skal ikke gå på bekostning av fellesskapet og idrettssjelen til det norske folk.

Krenkelsens tidsalder

Mest delte saken

NRK melder at etter de postet den første saken om høstfest-delingen, har nyhetssaker om temaet vært de mest delte i Norge. Det er altså ikke statsbudsjettet vi diskuterer, krigen i Syria eller Trumps forhold til Nord-Korea. Neida, vi diskuterer en kvinnes antrekk på en etterlenget jobbfest.

Smakløst?

Sametingspresidenten kalte Sivs antrekk for smakløst, DJ Nina Lyons trekker paralleller til den tragiske forfølgelsen av hennes egen familie, mens skuespiller Ulrikke Falch skriver i VG at alle som støtter Jensen er «hvite, eldre menn», uten å ha vurdert hvorvidt Hadia Tajiks kjønn, alder og hudfarge passer til beskrivelsen. Tajik skriver at Siv Jensen i grunn var en helt fin Pocahontas, gjennom en Twitterpost på lørdag. Ikke akkurat FrPs største støttespiller, Marte Gerhardsen i Tankesmien Agenda har også vært ute med støtte til Jensen. Det samme har Davy Wathne, Jan Åge Fjørtoft med flere.

Hvor går grensen?

Så er det store spørsmålet – Er enhver utkledning, tolkning eller etterligning en kulturell appropriasjon? I så fall får vi som samfunn en utfordring. Det betyr i utgangspunktet at Disneys gamle slager, Pochahontas, trolig aldri skulle blitt produsert til glede for flere millioner barn verden over. Med mindre du da anser filmen for å være en kulturell verdsettelse fremfor en appropriasjon, men definisjonsmakten er det ingen av oss som alene sitter på.

Man kan trekke frem mange eksempler hvor det er mulig å føle seg krenket, men jeg vil tørre å påstå at både landet og verden for øvrig har større problemer enn som så. Kulturer skal ikke tråkkes på, eller bli utsatt for nedrig hets eller forfølgelse. Men å bli krenket på vegne av andre av at noen kler seg ut i et kostyme, som i tillegg er uber-stereotypisk med et glimt i øyet, er å trekke det litt vel langt.

Jeg tror vi fint skal klare å respektere urbefolkninger, huske deres historie og ta lærdom av våre forfedres feil, uansett hvilken side av jordkloden det er snakk om uten å la oss krenke av et antrekk til en fest.

Det er litt hårsårt.

Oslo FpU er best i landet

Siste kveld på sommerleiren ble Oslo FpU kåret til årets fylkeslag. – En velfortjent utmerkelse til et solid fylkeslag, sier FpU-formann Bjørn-Kristian Svendsrud.

Den prestisjefylte kåringen baserer seg på fremgang fra tidligere år, medlemsmasse, medlemsvekst, medlemsaktivitet og andre relevante kriterier. Denne gangen var det Oslo FpU som stakk av med seieren, til stor glede for fylkesformann, Andreas Brännström.

– Vi har jobbet hardt og kontinuerlig gjennom hele året for å oppnå dette. Utrolig mange flinke og fokuserte personer har bidratt for å nå våre mål. Laget har vokst mye det siste året og det er veldig hyggelig å se at arbeidet har lønnet seg. Organisasjonen vokser og blir bedre dag for dag. Mange fylkeslag har forbedret seg enormt det siste året og vi har merket at konkurransen var hard. Agder FpU og Buskerud FpU, som fikk henholdsvis 2. og 3. plass er solide fylkeslag som også har jobbet hardt. Det er klart at det er ekstra stas å vinne når motstanderne er så dyktige, sier Brännström.

Et fylkeslag av de sjeldne
Bjørn-Kristian Svendsrud mener seieren var fortjent og presiserer at Oslo FpU utpekte seg tidlig i sentralstyrets utvelgelse. Det er nemlig FpUs sentralstyre som avgjør hvem som blir årets fylkeslag.

– Sentralstyret har satt alle fylkeslag under lupen siden sist sommerleir for å måle progresjon og for å se hva i organisasjonen som gjøres bra, og hva som kan gjøres bedre. Det har vært en tøff prosess med mange sterke lag. Likevel var det spesielt én ting som pekte seg ut hos Oslo FpU, som var avgjørende for seieren. Fylkeslaget har på mirakuløst vis klart å bygge opp dyktige talenter som nærmest har flyttet inn på kontoret. Dette er mennesker som jobber for å bygge organisasjonen hver eneste dag, sier FpU-formannen.

Selv om FpUs sentralstyre hadde lange og tøffe diskusjoner, legger ikke Svendsrud skjul på at Oslo FpU i mange måneder har ledet an til seieren. Han er stolt og takknemlig over innsatsen de tillitsvalgte og øvrige medlemmer i fylkeslaget har lagt ned i laget.

– Jeg unner virkelig Oslo FpU denne seieren, og håper de feirer skikkelig. Laget er en viktig hjørnesten i organisasjonen vår og jeg håper virkelig de andre fylkeslagene ser og lærer av dem. Nå går vi inn i vår viktigste valgkamp noensinne og det er hevet over en hver tvil at Fremskrittspartiet kommer til å gjøre det bra i Oslo, avslutter Svendsrud.

Fikk FpUs gjeveste utmerkelse

På sommerleiren 2017 ble Marthe Solberg kåret til årets FpUer. Dette er FpUs gjeveste hederspris, som hvert år tildeles en FpUer som har gjort en ekstraordinær innsats utover det som forventes av et tillitsverv.

FpU premierer de som er flinke og som gjør en god innsats for organisasjonen. Kåringen har vært avholdt årlig på sommerleiren siden 2012. Prisen ble utdelt av FpU-formann Bjørn-Kristian Svendsrud som gledelig roste det unge talentet.

– FpU er en organisasjon med utrolig mange flinke folk som fortjener å bli satt pris på. Marthe har i lang tid gjort en ufattelig god jobb og bruker ufattelig store deler av sin fritid på FpU. Det engasjementet og den innsatsen hun har lagt ned i organisasjonen er langt mer enn hva som kunne forventes av henne, sier FpU-formann Bjørn-Kristian Svendsrud.

Ble overrasket
Solberg var tydelig overrasket da kåringen ble offentliggjort og hennes navn runget over høyttaleranlegget på Skottevik feriesenter.

– Jeg ble utrolig overrasket over at jeg ble kåret til årets FpUer. Organisasjonen bugner av utrolig mange unge, dyktige politikere som hadde fortjent en slik utmerkelse. Det er en skikkelig motivasjonsboost å bli tildelt en slik pris. Jeg er veldig takknemlig, og setter stor pris på gode ord fra Bjørn-Kristian, sier Solberg.

Solberg har lang fartstid i partiet. At hun skulle ende opp som årets FpUer seks år etter at hun meldte seg inn ville hun nok ikke trodd.

– Jeg har vært medlem siden 2011, men har aldri vært så motivert som nå. Troen på enkeltmennesket driver meg og gjør at jeg hver dag ønsker å kjempe for fremskrittsbevegelsen. Det største skillet på FrP og de andre partiene er at vi har en genuin tro på at enkeltmennesket er bedre egnet til å styre sitt eget liv, enn noen annen byråkrat eller politiker, avslutter Solberg.

Fortjener skryt
Marthe kommer fra Oslo og er lokallagsformann i Oslo Øst FpU. Fylkesformann i Oslo FpU, Andreas Brännström har mye godt å si om den unge politikerspiren.

– Utmerkelsen er veldig fortjent, og jeg er utrolig glad og stolt på Marthes vegne. Hun imponerer stadig og er ikke vond å be. Marthe har et pågangsmot og en vilje av de sjeldne, som virkelig kommer organisasjonen til gode. Solberg er utvilsomt mye av grunnen til at Oslo FpU er der vi er i dag, skryter Brännstrøm.

Fredrikstad FpU er årets lokallag

Denne uken ble valgkampen innledet på FpUs årlige sommerleir. Tradisjon tro kåres vinneren av årets lokallag, FpUer og fylkeslag. På sommerleirens første kveld ble Fredrikstad FpU kåret til årets lokallag. Det betyr at Fredrikstad FpU kan smykke seg med tittelen «Årets lokallag» frem til neste sommerleir.

Årets lokallag er en gjev tittel som flere titalls lokallag kjemper om hvert eneste år. Konkurransen er derfor hard, og æren stor. Hundrevis av tillitsvalgte FpUere kjemper hver eneste dag for at sitt lokallag skal bli FpUs beste lokallag, til inspirasjon for andre. Lokallagsformann i Fredrikstad FpU, Bianca Skoglie gleder seg over utmerkelsen og er stolt over å lede vinnerlaget.

– Det er med stor ære og ydmykhet jeg tar imot denne prisen på vegne av Fredrikstad FpU. De tillitsvalgte og øvrige medlemmene i Fredrikstad FpU har virkelig lagt sjela si i lokallaget den siste tiden. Vi har brukt mye tid og energi på å få dette til, så dette er en skikkelig vitamininnsprøytning som motiverer oss veldig til å fortsette med jobben vi har gjort, sier Skoglie engasjert.

Mange faktorer spiller inn
Det er sentralstyret som kårer vinneren av den gjeve tittelen. Her legges mange faktorer til grunn når vinnerlaget skal velges. Formann i FpU, Bjørn-Kristian Svendsrud skryter av jobben lokallaget har gjort.

– Fredrikstad FpU har levert et solid stykke arbeid det siste året. Fredrikstad FpU har hatt en medlemsvekst vi aldri har sett maken til, satt dagsorden i media og klarer på en forbilledlig måte å rekruttere nye, flinke medlemmer til FpU, sier Svendsrud.

Noen av lokallagets mange oppgaver er å rekruttere nye medlemmer og å levere gode tilbud til medlemmene. Lokallagene er blant annet ansvarlige for å arrangere skolebesøk, kurs og medlemskvelder.

– For FpU som organisasjon er det avgjørende å ha velfungerende lokallagene. Medlemmene bor ute i lokallagene, og ofte er det der aktiviteten skjer. Fredrikstad FpU har hatt stort fokus på å rekruttere nye medlemmer som har lyst til å gjøre en innsats. Dette gjenspeiles i medlemskveldene lokallaget avholder, hvor mange ungdommer møter opp og engasjerer seg i viktige debatter. Jeg er svært takknemlig for innsatsen som Skoglie og resten av lokallaget legger ned i FpU hver eneste dag. Disse menneskene er forbilder for resten av organisasjonen, avslutter Svendsrud stolt.

Varsko, her kommer nullskatteyterne!

Varsko, her kommer nullskatteyterne! Slik lyder overskriften til tirsdagens VG-oppslag i mitt hode. En gladsak om fjerning av formueskatt på arbeidende kapital, ble satt i skyggen for de 3900 personene som kan ende opp som nullskatteytere som følge av forslaget.

Om frykten er noe annet enn misunnelse, er den ubegrunnet. Skatt på arbeidende kapital utgjør kun 0,6 prosent av statens inntekter. Det er ikke pengene det står på. Samtidig er denne skattleggingen en stor byrde for alle norske næringsdrivende i landet som er nødt til betale skatt på driftsmidler, næringseiendom, aksjer mm. uavhengig om bedriften tjener tjener en eneste krone. Det kan ta livet av selv den mest lovende gründerbedriften.

Også frykten for at noen ikke skal betale skatt er tynn som luft. Vi er ganske mange nullskatteytere i Norge, men de aller fleste er personer som lever på oppsparte midler, som allerede er opptjent og skattlagt i Norge. Fjerning av skatt på arbeidende kapital fører til en marginal økning av nullskatteytere på 0,8 prosent. Bekymringen for at noen ikke skal bidra i «spleiselaget» er i beste fall overdrevet.

Norske gründere og Norges næringsliv kjenner godt på de tøffe tidene vi er i. Derfor er det på høy tid å avskaffe særnorske skatteregler, som bare straffer oss selv.

Ole Martin Johansen ny rådgiver i FpU

Sentralstyret valgte mandag å ansette Ole Martin Johansen (19) som ny rådgiver i FpU. Johansen vil inngå i FpUs sekretariat under ledelse av nyansatt generalsekretær Tonje Lavik fra 1. oktober.

– Dette er en stor mulighet for meg, og jeg til takke sentralstyret for muligheten til å jobbe for FpU, sier Johansen.
Johansen er i dag fylkessekretær i Akershus FpU og vil også fortsette å være dette fremover i 25 % stilling. Han vil være rådgiver for hovedorganisasjonen i 75 % stilling.

FpU-formann Bjørn-Kristian Svendsrud er fornøyd med å få Johansen om bord på laget.

– Ole Martin er ung, fremadstormende og en smart mann med svært høy arbeidskapasitet. Jeg gleder meg til å se hva han kan utrette for FpU de neste årene, sier Svendsrud.​