Det er nå to uker siden NRK-lisensen forfalt, og debatten har nok en gang rast. Lisensen blir hyllet av noen, kalt bakstrevers av mange, og undersøkelser viser at Arbeiderpartiet øker lisensen tre ganger så mye enn andre regjeringer.
I begynnelsen av februar gikk Arbeiderpartiets mediepolitiske talsperson, Kåre Simensen i bresjen for lisensen, og kritiserer Fremskrittspartiets «korstog» mot NRK. Simsensen mener at 2580,12 kr i året ikke er mye, og har regnet på at dette utgjør 7 kr om dagen. – Simensen og Arbeiderpartiet har tydeligvis ikke forstått bakgrunnen for debatten, sier sentralstyrevara Erik Tørrissen.
For mens Arbeiderpartiet og rørsla mener det er viktig med en statskanal finansiert ved lisens, ønsker Tørrissen en bredere debatt. Simensen spør «Hva er 7,10 kr per dag? Det er jo svært lite å betale for det enorme tilbudet NRK tilbyr». – Med en slik retorikk er enhver skatt eller avgift OK å beholde så lenge den ikke er høy i kroner og ører. Det er ikke nødvendigvis debatten om størrelsen som er relevant, men debatten om hvorfor lisensen er der i det hele tatt, fortsetter Tørrissen.
For Fremskrittspartiet handler det om en prinsipiell motstand av å bli pålagt å bruke et produkt en ikke nødvendigvis bruker. NRK-lisensen tilhører historien, og idag står en overfor et stort utvalg kanaler og tjenester en kan velge å betale for. – Det handler om at de som ønsker å se NRK, kan betale for å se NRK, mens de som ikke ønsker det, selvsagt skal få slippe, sier Tørrissen.
Studentfiendtlig
NRK-skatten er en konstant avgift som ikke avhenger av inntekt. På den måten er lisensen usosial og rammer de svake hardest. – Samtlige partier gikk til valg på å innføre 11 mnd studiestøtte, uten at dette har blitt innført. Fjerner man NRK-lisensen har man 10,5 mnd studiestøtte, poengterer Tørrissen.
– Jeg registrerer at stortingsrepresentant Simensen syntes avgiften er lav. Fakta er at for den gjennomsnittlige student som lever på stipend, utgjør NRK-lisensen 10 % av hva man har å leve for, avslutter Tørrissen.