Raymond Johansen (Arbeiderpartiet) skriver et innlegg om det han påstår er Fremskrittspartiets politikk blant annet innen helse, skole, arbeid og bistand. Kritikken ligner mest på en dommedagsprofeti.
Johansen påstår at FrP vil at størrelsen på lommeboka avgjøre helsetilbudet. Dette er ikke sant. FrP vil at valg av sykehus, det være seg privat eller offentlig, bør tas uavhengig av privatøkonomi og uansett valg, skal behandlingen betales av det offentlige.
Videre skremmer han med at vi ønsker egne skoler for de rike. Også dette er usant. I dag betaler staten deler av regningen for elever som velger å gå på friskoler, men ikke hele. De som velger dette, sitter igjen med en regning på mange titalls tusener, det har ikke alle råd til.
FrP ønsker at staten skal ta hele regningen for friskolene, slik at de blir gratis, på lik linje med de offentlige. På den måten kan skolene konkurrere om de samme elevene – fattig eller rik. Konkurranse om å være best for å tiltrekke seg elever, hever kvaliteten.
Det er ingen overraskelse at Johansen heller ikke forholder seg til fakta innen arbeidspolitikken. Den jevne arbeider vil ikke merke noen endringer med FrP – i hvert fall ikke ufrivillig. Det er her FrP og AP skiller lag. Vi vil gi hver enkelt mer frihet til å bestemme over sin egen arbeidssituasjon.
Alternative turnuser med høy arbeidsaktivitet, og så en periode med fri, vet vi er ønskelig for noen. Antall arbeidstimer i året vil forbli som i dag, forskjellen er at den enkelte i større grad avgjør hvordan de fordeles.
FrP er enig med Johansen om viktigheten av arbeid til alle. Men skal alle sikres arbeid, må det legges til rette for at det eksisterer arbeidsplasser. Nylig ble en av Norges største eksportbedrifter, Södra Cell på Tofte, nedlagt. Dette skyldes dårlige rammevilkår, høye særnorske skatter og elendig infrastruktur. Slik vil det ikke være med FrP i regjering.
FrP er kritiske til tvungen statlig u-hjelp gjennom beskatning, fordi det svekker den enkeltes personlige ansvarsfølelse og giverglede. Økonomisk vekst forutsetter evnen til å stå på egne ben med eksport og næringsliv. FrP er derfor ivrige forkjempere for tiltak som støtter oppunder næringslivet i u-land. FrP har foreslått at oljefondet skal investere mer i fattige land. Den foreslåtte økningen i investering er langt større enn våre foreslåtte bistandskutt.
I tillegg er vi villige til å handle med omverden, i motsetning til regjeringen, som hever tollmurene. Gi en mann en fisk, og han har mat for en dag. Lær en mann å fiske, og han har mat for resten av livet.
Johansen «vil bruke fellesskapets penger på barn og unge, syke, og de som trenger omsorg». Da er det underlig at AP stemte imot FrPs forslag om å bevilge mer penger til nettopp utdanning, helse og eldreomsorg.
AP vil heller gi mer til byråkratiet. Antall ansatte i statsforvaltningen har økt med utrolige 22.000 personer under de rødgrønne. Det er en økning på 16,5 % – dobbelt så høy som den totale sysselsettingsveksten.
Det er uforståelig at en som hevder han er opptatt av kristendom, ikke forholder seg til det 8. bud: Du skal ikke tale usant om din neste. Det hadde vi faktisk ikke forventet fra partisekretæren i Norges største parti. Vi forlanger at våre motstandere møter politiske uenigheter med respekt og fakta, uten å ty til usannheter. Vi kan bare håpe at AP-politikere ikke opptrer slik når de representerer Norge i internasjonale fora.
FrP vil sette mennesket foran systemet – det er dette som mangler i dag. Det er feil at alvorlig syke skal oppleve lange sykehuskøer, at næringslivet møter et tungrodd skjemavelde og at folk flest tynges ned av skatter og avgifter. Næringslivet må få en sjanse til å spire og gro og folk flest bør i større grad kunne høste fruktene av eget arbeid. FrP ønsker skattelette for de som tjener minst – ikke de rikeste, slik Johansen påstår – og like muligheter til valg av skole og sykehus – uavhengig av privatøkonomi.
Innlegget stod på trykk i Vårt Land