Politikk og prioriteringer

Politikk handler om prioriteringer. Når noen krever at noe eller noen fortjener økte offentlige overføringer, forventer jeg at de er i stand til å foreslå kutt i en annen budsjettpost eller at de er villige til å ta ansvar med egen lommebok. Hvis formålet ikke er viktig nok til å forsvare innhugg i egen økonomi, burde en revurdere om det er viktig nok for innhugg i alle andres økonomi – altså skatt.

Det er mye jeg synes hadde vært kjekt om hadde hatt økte ressurser. Men for meg er det langt i fra det, til å bruke tvang for å kreve disse pengene fra folk som ikke nødvendigvis er enig. Jeg vil isteden gi selv til formål jeg prioriterer og så oppfordre andre til å gjøre det samme. Det finnes flere kreative metoder til å få folk til å bidra litt ekstra på. I dag er det mulig å gjøre karriere av å være gateselger for Leger Uten Grenser og lignende organisasjoner. Slike løsninger er ikke mulig for politikere å vedta. Det trengs samarbeid for gjensidig nytte og kollektiv kreativitet og initiativ. Simpelthen å skru opp skatten er intellektuell latskap.

Fremskrittspartiets Ungdom er for skatt, men statens oppgaver burde begrenses til å sikre innbyggernes grunnleggende behov for trygghet, utdanning, helse, liv og frihet. Samfunnet kan godt gjøre mer, men jeg setter ikke et likhetstegn mellom samfunnet og staten.

Innlegget stod på trykk i Bergens Tidende.

Er du ikke medlem?

Som medlem i FpU får du være med på å utvikle morgendagens politikk og delta på mange spennende arrangementer.