Stadig flere arbeidsplasser krever høyere utdanning og stadig flere tar høyere utdanning, men er kvaliteten på utdanningen som tilbys av tilfredsstillende kvalitet? Spør sentralstyremedlem Julia Brännström.
Det er få muligheter til å undersøke kvaliteten på norske studietilbud i dag. Norge er et høykostland. Skal vi klare å konkurrere med resten av verden i de kommende årene, må studiekvaliteten være god. En analyse fra 2011 viser at Norge ender helt nede på 15. plass når det gjelder utdanning på høyere nivå. Vi blir slått av land som Belgia, New Zealand, Irland, Israel, våre naboland Sverige og Danmark, i tillegg til de store nasjonene. – «Kompetansekonkurransen» vil bli tøffere og tøffere for å holde tritt med den store verden. Vi bruker for store ressurser på et desentralisert og variert studietilbud som skal være gratis, fremfor kvalitet i verdensklasse. Styrtrike Norge taper universitetskampen, sier Brännström.
Universiteter og høyskoler er viktige for å realisere Norges muligheter i det globale kunnskapssamfunnet og ikke minst for å håndtere store samfunnsutfordringer, som eldrebølgen og andre velferdsutfordringer.
Høyre-FrP-regjeringen øker i 2014 rammen for den resultatbaserte finansieringen til høyskoler og universiteter og styrker ingeniørutdanningen, men Brännström savner en total gjennomgang av alle studietilbud. – Vi har utallige «svadastudier» som får store summer av skattebetalernes penger til drift. Det bør ses på om disse skal opprettholdes som gratis studietilbud. Jeg mener vi bør i større grad differensiere studiene og oppmuntre folk til å ta studier vi har et stort behov for i fremtiden, som sykepleiere, lærere og ingeniører, avslutter Brännström.