I et innlegg 21.02.14 angriper AUF-leder, Eskil Pedersen, Høyre-FrP-regjeringen. Han demonstrerer en total mangel på originalitet i sitt angrep. Kritikken er like vag og absurd som den vi så i valgkampen. Han formulerer to syltynne innvendinger mot regjeringen og bruker dem som påskudd for å advare mot et kommende blå-blått ragnarokk.
Skulle tro at AUF-lederen lærte noe av valgresultatet, det er bedre å snakke om egen politikk enn å utelukkende kritisere andres.
Pedersens resonnement er noe underlig, da han i samme innlegg kaller regjeringens endringer «marginale». Det er mulig de fremstår som marginale gjennom «politiker-brillene» til Pedersen, men for enkeltmennesker betyr de mye. At arveavgiften fjernes betyr mye for sørgende etterlatte. Lavere inntektsskatt betyr mye for den jevne arbeider. Økt BSU-grense betyr mye for førstegangsetablerere som får boligdrømmen oppfylt. Økt studiestøtte betyr mye for fremtidige ingeniører og leger.
Den ene innvendingen til Pedersen dreier seg om regjeringens barnehagepolitikk. Her tar han imidlertid feil. Barnehagene har ikke hatt en reell prisøkning, prisen har blitt inflasjonsjustert, dermed er den på samme nivå som før, men i «2014-kroner». Pedersen bommer også når han hevder at maksprisen er fjernet, den videreføres på samme reelle nivå som i 2013.
Det er også feil at regjeringen legger opp til færre barnehageplasser. Faktum er at enkelte familier selv velger å ha barn hjemme en liten stund lengre. Den muligheten har de fordi denne regjeringen fører en mer moderne familiepolitikk. Som tar utgangspunkt i den enkelte families mulighet til å ta egne valg. Derfor har vi økt kontanktstøtten og dermed sikret mer valgfrihet. Det er ingen hemmelighet at Eskil Pedersen er sosialist, og dermed ønsker å styre andres adferd, her er FrP og AUF uenig.
Den andre innvendingen dreier seg om legers mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort. Kvinners rett til selvbestemt abort er urokkelig. Det slår FrP og Høyre tydelig fast i regjeringsplattformen.
FpU er glad for at regjeringen veier hensynet til pasienten tyngst. Ingen kvinne skal oppleve at det er vanskelig å få abort. Det vil si at en adgang til å reservere seg mot å henvise til abort ikke vil tillates i en liten kommune der dette vil gå utover kvinnens rettigheter. Kvinner med fastleger som får reservasjonsmulighet, tilskrives umiddelbart og får bytte fastlege med en gang dersom de ønsker det.
Faktisk sørger reservasjonsmulighet for at kvinner som allerede er i en sårbar situasjon ikke uvitende skal måtte møte en fastlege som ikke ønsker å henvise til abort. Pasienten er viktigst og regjeringens mål er at møtet mellom legen og kvinnen skal bli best mulig.
Til slutt kritiserer Pedersen FrPs valgløfte om økt individuell frihet. Å se Pedersen dundre løs mot personlig og økonomisk frihet er som å høre de taktfaste skrittene fra den røde armé. Samtidig kan jeg ikke være annet enn takknemlig for at Pedersen minner meg på at det fortsatt finnes forskjeller i norsk politikk. Mellom de som vil ha mer frihet, og de som vil ha mindre frihet.
Jeg gleder meg til fremtidige forsøk fra Eskil Pedersen på å angripe regjeringen, vi er så vidt i gang. Det kommer ytterligere skattelettelser, strengere straffer for kriminelle og mer politi, oppmykning av krav for boligbygging, økt satsning på veibygging, mer frihet for enkeltmennesker og familier, og en rekke andre tiltak som får Eskil Pedersen til å se rødt.
Innlegget stod på trykk i Ny Tid 28.02.14