Tilsvar. Jeg tror ikke Eskil Pedersen har mye til overs for Russlands president Vladimir Putin, likevel er det en ting de har til felles. På samme måte som Putins parti, Forent Russland, har skapt et bilde av at dersom man er mot Putins parti, så er man mot Russland, forsøker Pedersen å betegne enhver uenighet med Arbeiderpartiet som et angrep på Norge, den norske modellen og det landet er bygget på.
Historieforfalskningen om at det er Arbeiderpartiet alene som har dannet «den norske modellen» og landet og samfunnet slik vi kjenner det i dag, skal jeg la ligge. I Ny Tid 21. februar angriper Eskil Pedersen regjeringen for å ha en «umoderne familiepolitikk, hvor likestillingen sendes flere år tilbake i tid». Han mener bl.a. regjeringen både har økt maksprisen for barnehager, fjernet to barnehageopptak, kuttet i barnehageplasser, økt kontantstøtten og lignende.
Jeg vet ikke om Pedersen har sett 80-tallsklassikeren «Back to the future», men Pedersen burde gjerne ha tatt en kort reise tilbake i tid for å se på hva hans egen regjering forfektet. Kontantstøtten ble ikke fjernet under Stoltenberg, det har aldri vært to barnehageopptak i Norge og Ap-regjeringen økte prisen på barnehager.
Framfor bare å spre usannheter, skremselspropaganda og en haug med selvmotsigelser, skal jeg svare på det som Pedersen tar opp. Pedersen sier at vi kutter barnehageplasser. Det er ikke riktig. SSB anslår mindre etterspørsel neste år. Skal vi bygge barnehageplasser som vil stå tomme?
Da den rødgrønne regjeringen økte kontantstøtten for ettåringer i 2012, ble det på samme måte anslått behov for 2000 færre barnehageplasser i budsjettet. Betyr det at Arbeiderpartiet ville legge ned 2000 plasser? I den rødgrønne regjeringens siste statsbudsjett var det anslått en liten økning i arbeidsledigheten. Betyr det at Arbeiderpartiet ville legge ned disse arbeidsplassene?
Pedersen mener vi har fjernet maksprisen. Det er også feil. Maksprisen som ble vedtatt i barnehageforliket sier at foreldrebetalingen skal være 20 % av barnehageprisen. I 2001 betalte foreldre 33 %, nå betaler de 14 %. Rett skal være rett, vi har økt barnehageprisen med 75 kroner, som er en vanlig pris- og kostnadsjustering. Lavinntektsfamilier blir fritatt for økningen. Ærlig talt Eskil, er forskjellen på god og dårlig fordeling- og likestillingspolitikk, 75 kr?
Hukommelsen til Pedersen må svikte når han kaller denne prisjusteringen som en fjerning av maksprisen. I budsjettet for 2007 prisjusterte også den rødgrønne regjeringen, da var det ikke snakk om noen «økning». NTB 6. oktober 2006: «– Det er ingen reell økning i maksprisen, det er en prisjustering, fastholder Kristin Halvorsen.» Det merkelige blir at når vi fører samme politikk som før, så kaller Pedersen det god politikk med Ap bak rattet, men forferdelig med Frp. Mens Pedersen nå roper på to barnehageopptak, var han tilhenger av ett når partiet hans var i regjering. Frp foreslo løpende opptak i 2007, da stemte Ap mot. Det er også smått utrolig at Pedersen blir overrasket over at vi øker kontantstøtten med en tusenlapp. Vi gikk til valg på mer valgfrihet, og leverer mer valgfrihet.
Det å nekte valgfrihet for kvinner, hindrer likestilling, ikke motsatt.
En undersøkelse viste nylig at kontantstøtten ikke fører til at færre kvinner jobber, men at de får økt valgfrihet. Hvis AUF mener at kontantstøtten hindrer likestilling, hvorfor har da ikke regjeringen deres fjernet den for godt? Før valget var det kun skremselspropaganda om at landet ville legges i grus dersom Frp kom til makten. Da dette ikke skjer, endrer «Skremmeren Pedersen» taktikken til å snakke om en konstruert verdikamp som får det til å høres ut som vi er på randen til krig.
Ap i opposisjon har ikke vært annet enn syting, klaging og åpenbar bitterhet for at de tapte valget. Vi leverer med det vi gikk til valg på; skattelette til folk flest, mer vei og jernbane, mer valgfrihet og strengere kriminalpolitikk, uten å kutte i velferden som Pedersen forsøkte skremme om før valget. Kanskje det er det som provoserer ham?
Helga Pedersens strategi om sverting av regjeringen får nok et svært tydelig ansikt når Eskil Pedersen setter seg bak tastaturet.