Ytringsfriheten – en overflødig rettighet

Dagens debatt om ytringsfrihet bør legges død, og frie ytringers eksistens burde isteden forsvares med andre rettigheter. Ytringsfrihet er vanskelig å definere, og ytringsfrihet blir brukt som argument i saker som ikke har noe med ytringsfriheten å gjøre, ved å slutte å bruke begrepet som en eksplisitt rettighet vil vi unngå dårlige skinnargumenter.

Frie Ytringers nytte
Det er hevet over en hver tvil at demokratiet, freden og velstanden vi i dag nyter, er produkter av fri meningsutveksling. Men ikke alle ytringer fremmer slike goder, noen ytringer er direkte ødeleggende. Med dette som utgangspunkt har formyndere satt seg fore å bestemme hvilke ytringer som skal tillates og hvilke som skal straffes av staten.

Fri meningsutveksling er ikke bare essensielt for å spre gode tanker og ideer eller for å imøtegå illiberale og usanne påstander. Debatten er også nyttig fordi den utfordrer gode ideer slik at de endres og forbedres ytterligere.

Det er i teorien mulig å lovregulere hvilke ytringer som tillates, uten å gjøre vesentlig skade på debatten om de gode og liberale ideene. Men er det ønskelig med en debatt om debatten? En debatt som åpner for at subjektive, ideologiske og til og med religiøse synspunkter kan være med å begrense søken etter sannhet.

«Ytringsfrihetens» problemer
I det øyeblikket ytringsfrihet defineres som en særegen rettighet som konkurrerer med andre hensyn, vil andre hensyn til tider veie tyngre. Det er mange fordeler knyttet til å ikke definere ytringsfriheten som en egen rettighet, men å i stedet ivareta den frie meningsutvekslingen i det offentlige rom gjennom en kompromissløs beskyttelse av mer grunnleggende rettigheter.

Hva defineres som en ytring? Og hva defineres som det offentlige rom? Hvis jeg skriver et budskap på veggen i mitt eget hus, er det en ytring? Hva om jeg skriver det samme budskapet i et brev til en venn? Eller om jeg sier det i en tale? Om det gjengis av andre? Om jeg skriver det i min egen avis som leses av 1, 10 eller 10.000 mennesker? Når blir en handling til en ytring som kan beskyttes eller innskrenkes av politikere og når ytres den i det offentlige rom?

Uansett hvilke begrensninger lovverket legger på ytringer i det offentlige rom, vil ytringene nødvendigvis alltid bli innskrenket av private aktører. TV2 unnlater ikke å invitere Fjordman til talkshow fordi Stortinget forbyr det, men fordi det er en dårlig forretningsøkonomisk ide.

En av ulempene med å diskutere ytringsfriheten som en isolert rettighet, er at det medfører en rekke unødvendige problemstillinger og dårlige resonnement. I boken «Ytringsfrihet. 10 Essays» mener Høyrepolitikeren Michael Tetzschner at det er greit å innskrenke ytringsfriheten der det er fare for rikets sikkerhet. For eksempel kan de som – gjennom sitt yrke – har tilgang til forsvarshemmeligheter forbys å ytre seg om disse. Realiteten er at de som har et slikt yrke må inngå taushetsavtaler, altså blir det overflødig å dra ytringsfriheten inn i et slikt eksempel. Det er ikke annet enn to parter som inngår en frivillig avtale som beskyttes gjennom avtalefriheten.

Ytringsreguleringers fallitt
Enkelte ytringsfrihetsfantaster er ivrige i å påpeke nytten av at hatefulle individer får lufte sine meninger, slik at trykket som skapes av taushet ikke eksploderer. I boken «Ytringsfrihet. 10 Essays» mener Torkel Brekke fra Civita at det er mye som tyder på at hatefulle ytringer avler hatefulle handlinger. Problemet med det resonnementet er at vi i virkeligheten ikke står ovenfor et valg mellom at hatefulle mennesker ikke ytrer seg og at de ytrer seg. Tvert i mot er valget mellom at de ytrer seg i det skjulte og at de ytrer seg i mer åpne fora. Det vil være praktisk umulig å unngå at en hatefull meningsutveksling finner sted, derfor kan det ikke skade at disse ytringene møtes med flest mulige motargumenter.

I boken «Ytringsfrihet. 10 Essays» gjør Thomas Hylland Eriksen en interessant observasjon som går ut på at dersom ord nevnes sammen ofte nok, vil folk assosiere deretter. Samtidig er det slik at hvis mange skriver at «Gjerningsmannen var av utenlandsk opprinnelse», er det sannsynligvis fordi gjerningsmenn ofte er av utenlandsk opprinnelse. Da er det ikke automatisk farlig at disse begrepene kobles, så lenge samfunnsdebatten understreker at ikke alle med utenlandsk opprinnelse er kriminelle. Det faktum at gjerningmenn ofte er av utenlandsk opprinnelse er kun en observasjon og i verste fall interessant lesing av objektive tall. Observasjonen kan bidra til på belyse en konstruktiv debatt om integrering. Først når observasjonen suppleres med irrasjonell fremmedfrykt blir det farlig, og det er denne irrasjonaliteten som må imøtegås av liberale krefter.

Eiendomsrett og rettsstaten
Det er åpenbart at ytringer kan true andres frihet, hvis de eksempelvis direkte oppfordrer til vold eller på andre måter fører til at folk blir skadet. Men slik er det med alle handlinger, vi trenger ikke et eget lovverk, et eget vern, og egne reguleringer for enhver handling, ei heller ytringer. Det holder med et sterkt vern av den private eiendomsretten og størst mulig grad av negativ frihet. Ytringer vil alltid reguleres av den private eiendomsretten. Eierne av møtelokalet, avisen, nettstedet, radio- eller tv-kanalen regulerer ytringene som fremmes på deres eiendom. Utover dette er det domstolenes jobb å bestemme om (f.eks.) noen som har oppfordret til en voldshandling skal holdes ansvarlige for handlingen. På samme måte som de tar stilling til om en utøver av en hvilken som helst handling kan holdes ansvarlig for handlingens direkte eller indirekte konsekvenser. Målet til enhver liberal person burde være at fri meningsutveksling blir så selvsagt at debatten om når den eventuelt skal reguleres fjernes, og lager rom for en debatt om selve innholdet i de ytringene markedet slipper til i det offentlige rom. Fjernes debatten om «ytringsfrihet», fjernes også formyndernes hjemmel til å innskrenke den, og bare slik kan vi sikre en fortsatt god meningsutveksling i søken etter sannhet.

Er du ikke medlem?

Som medlem i FpU får du være med på å utvikle morgendagens politikk og delta på mange spennende arrangementer.