Finansminister Siv Jensen har bestått eksamen, mener sentralstyremedlem Sara Berge Økland. Regjeringens samlede skatte- og avgiftslettelser utgjør nå over 15 milliarder kroner og ungdomspartiet har all grunn til å være fornøyd.
Fremskrittspartiet har i over 40 år ventet på å styre norsk politikk i riktig retning. Da Siv Jensen la frem sitt første statsbudsjett presenterte hun et budsjett som tar ungdom på alvor. Regjeringen prioriterer frikortgrense på kr 50 000, videreutdanning av lærere, stipendløft og tollgrense på kr 500 for handel på nett i utlandet.
Budsjettforslaget for 2015 prioriterer nye skatte- og avgiftslettelser på kr 8,3 milliarder. Skattelettelsene går til folk flest, og spesielt til ungdom som jobber i sommerferien, handler på nett eller har tenkt å kjøpe seg en nyere bruktbil.
Det er umulig å innfri alle valgløfter på et statsbudsjett. Likevel er dette budsjettet et viktig steg i riktig retning. Man løser fremtidens utfordringer på en best mulig måte. Man satser tungt på lærerløft med videreutdanning av lærere, og norske studenter som ønsker å studere i utlandet. I tillegg er endelig trygghet en av de største satsingsområdene i statsbudsjettet. Det opprettes mange nye politistillinger, og flere kriminelle innvandrere skal uttransporteres.
– Det er mye bedre med en blå regjering som snubler i riktig retning enn de rødgrønne som gikk med bestemte skritt feil vei. Personlig gleder jeg meg mest over satsing på barnevern og psykiatri, sier sentralstyremedlem Sara Berge Økland.
Økland håper at ungdommer som har stemt Fremskrittspartiet legger merke til at regjeringen har prioritert flere av FpUs viktigste saker og bekrefter at resten av sentralstyret i FpU er fornøyd.
– Frikortgrensen heves, 5050 lærere får tilbud om videreutdanning i 2015 og antall stillinger i politiet økes. Budsjettet realiserer en rekke flere saker som tillitsvalgte i FpU har frontet i mange år, forteller hun.
FpU stiller krav til Fremskrittspartiet i regjering
Norge er et veldig flott sted å bo, men landet står også overfor utfordringer som FpU forventer at Fremskrittspartiets i regjering løser. For å møte fremtiden må man satse på kunnskap. Det må gjøres gjennom å ta studenter og ungdom ved å satse tungt på skole- og utdanningspolitikken. Dette betyr høyere krav for lærerhøyskolen, bedre lønn for gode lærere og klarere fokus på de viktigste fagene i skolen samtidig som man sikrer valgfrihet for alle elever. I tillegg må det bli mindre teori på yrkesfag, slik at de som ønsker yrkesrettet utdanning ikke blir neddynget i unødvendig teori.
– Jeg mener at Siv Jensen har bestått eksamen, men minner om at regjeringen står overfor flere store prøver i årene som kommer. FpU kommer til å følge nøye med på hva moderpartiet foretar seg i regjeringslokalene og vi skal være en konstruktiv kritiker, avslutter Økland.
Her er noen av de andre endringene regjeringen foreslår i statsbudsjettet:
Bilavgiftene reduseres
Regjeringen foreslår betydelig reduksjon i bilavgiftene. Avgiften for å omregistrere kjøretøy reduseres i gjennomsnitt med 35 prosent, vektårsavgiften for tyngre kjøretøy mer enn halveres, engangsavgiften for motorsykler og snøscootere reduseres med 30 prosent i snitt, årsavgiften for campingvogner fjernes og veibruksavgiftene på drivstoff holdes nominelt uendret.
Frikortgrensen øker
Frikortgrensen økes til kr 50 000. Endringen vil særlig komme studenter, skoleelever og andre med midlertidig inntekt til gode.
Fremskrittspartiet mener det er viktig å belønne de som velger å stå tidlig opp om morgenen i sommerferien og i helgene for å bidra til verdiskapning i samfunnet. Det er positivt at ungdommer får sitte igjen med litt mer penger slik at en kan spare til for eksempel leilighet, sertifikat eller reise.
Skolehelsetjenesten
I budsjettet legges det frem 400 millioner til skolehelsetjenesten, psykisk helse, rus og helsestasjoner. Dette vil hjelpe ungdom som er i en vanskelig situasjon.
Lavere inntektsskatt og økt minstefradrag
Regjeringen legger vekt på at folk flest skal få skattelettelser. Dette innebærer lavere inntektsskatt og et økt minstefradrag. Samlet skatte- og avgiftslettelser betyr kr 1 600 i skattelette til vanlige folk.
Redusert skatt på formue
Regjeringen foreslår å redusere formuesskattesatsen og bunnfradraget økes til 1,2 millioner kroner. Dette betyr at en lang rekke bedrifter kan satse på å opprette nye, trygge arbeidsplasser fremfor å tappe bedriften for penger for å betale en norsk særavgift.
Det er ikke kun landets rikeste som betaler formuesskatt. En stor andel av formuesskatten betales av pensjonister, vanlige lønnsmottakere og eiere av småbedrifter. Midlene er som oftest beskattet flere ganger, og formuesskatten diskriminerer norsk eierskap ettersom få andre land i verden har en slik skatt. Det betyr for eksempel at utenlandske eiere slipper formuesskatt mens nordmenn må betale formuesskatt av aksjer i samme bedrift. Den særnorske formuesskatten må betales selv om et selskap går med underskudd. Formuesskatten kan også få den uheldige konsekvens at en gründer og eier av et selskap i vekst som enda ikke har tjent penger, må ta ut utbytte, ta opp privat lån eller selge aksjer for å betale formuesskatt. Den særnorske formuesskatten har medført utflytting fra Norge og tap av norske arbeidsplasser.