Redaktør i Norges Taxiforbund, Atle Hagtun, svarte med en del kritiske spørsmål til vårt innlegg For forbrukernes beste. Vi setter pris på tilbakemeldinger og spørsmål i våre kommentarfelt da dette gir oss muligheten til å besvare de spørsmål, noe vi også skal gjøre nå. Hagtun sitt innlegg kan leses i kommentarfeltet på denne artikkelen.
Hagtun har rett i mange påstander, men trekker feil konklusjoner fra dem. Det stemmer at grunnlaget for dagens lovgivning er til for forbrukerne. En endring i lovgivning slik at taximarkedet blir friere vil ikke være til skade for forbrukerne, heller motsatt. Å deregulere næringer er nettopp ment til forbrukernes beste. Det virker som om Hagtun mener at vårt mål og våre løsninger er motstridende med at taxi skal være tilgjengelig når folk trenger det, dette er feil. Det kan begrunnes med en enkel samfunnsøkonomisk teori, nemlig tilbud og etterspørsel. I et fritt åpent marked vil tilbud følge etterspørsel. Slik det er i dag kan man risikere å ikke få taxi en sen kveld, noe som tyder på at tilbudet er for lite. Samtidig ser vi ofte at taxiene står i kø, noe som tyder på at tilbudet overskrider etterspørselen. Vårt forslag legger ganske enkelt opp til at tilbudet skal følger etterspørselen. Da er det alltid en taxi når du trenger den og kø er ikkeeksisterende. I dag står taxiene stille 60% av tiden der det ikke er kunder. Hvem tror du betaler for dette?
Hagtun referer videre til en utredning som blant annet sier at frislipp av løyver fører til risiko for overetablering. Dette er sant, men slik er det også i alle andre frie næringer. Det er ingen som orde for løyver og snakker om overetablering av frisører. Hva ville i så fall vært konsekvensen av en overetablering? Det ville kommet forbrukerne til gode med både nedpresset pris og økt tilgjengelighet. Som i alle andre næringer vil det være opp til de næringsdrivende å ta risikoen ved å etablere seg, og så bruke pris og tilbud som midler for å kapre kundene. Igjen, dette er for forbrukernes beste.
Det ligger mye potensial i å tilby taxi med lavere minstepriser enn i dag. Høyere minstepriser sørger for at mange velger bort taxien til kortere turer. Uber med sin minstepris på 40 kroner ligger godt ann til å kapre disse kundene. Vi håper selvfølgelig de etablerte taxiselskapene hopper etter når man får avviklet kjøreplikten og dermed redusert den ineffektive og kostnadsdrivende tiden taxiene står stille.
Videre tar Hagtun opp situasjonen i Sverige med såkalte frikare som opererer med ågerpriser i Stockholm. Det har vært mange tilfeller med blant annet opplever å bli svindlet. I Norge ville dette ikke vært lov da det strider med Pristiltaksloven. Det er ikke lov å ta urimelige priser.
Til slutt kommer et interessant poeng fra Hagtun om Ubers prisheving under gisseldramaet i Sydney nå i desember. Uber sine kunder som befant seg i området opplevde å betale mangedobbelte priser for å komme vekk. Jeg forstår at noen ser på dette som grådig utnyttelse, men jeg ser heller på det som et bevis på at markedsstyring fungerer. Ubers prissetting styres av en algoritme som justerer prisen etter etterspørselen i markedet der og da. Resultatet av dette var at det strømmet til Uber-sjåfører som hjalp med å evakuere området. Sjåførene fikk et sterkere incentiv til å sette sitt eget liv i fare for å frakte folk ut av området. I etterkant valgte Uber å refunderte alle passasjerer som kjørte med Uber samtidig som sjåførene beholdt lønnen sin. Dette er nok et bevis på at markedsstyring fungerer.
Hagtun og jeg er enige en ting. Vi begge ønsker en lovgivning som er til forbrukernes beste. Forskjellen er at jeg tror løsningen er deregulering og markedsstyring, ikke fylkeskommunal regulering og kjøreplikt. Jeg tror og håper vi kan se tilbake på denne saken om ti år og le av at det å kjøre taxi en gang var en offentlig regulert virksomhet.
Fredrik Juel Hagen
Sentralstyremedlem, FpU