I et innlegg i en pågående debatt om deregulering av taxinæringen, fortsetter Atle Hagtun, redaktør i Norges Taxiforbund, sitt korstog mot oppmykninger av taximarkedet, næringsfrihet og moderne teknologi. Se det første innlegget her – med Hagtuns kommentar nederst på siden, og det andre innlegget her – også med kommentar fra Hagtun nederst.
Kort og godt vil FpU liberalisere taxinæringen og tillate selskaper som Uber. Uber er en mobil-app som lar hvem som helst kjøre og bestille taxi, forhandle pris og betale, samt rangere sjåfører og passasjerer etter service og kvalitet. Dette vil først og fremst senke prisen på taxi betraktelig fordi hele prosessen effektiviseres. I tillegg vil fri konkurranse blant sjåførene føre til at prisen presses ned, for å tiltrekke seg kundene. I motsetning til dagens system, der politikerne bestemmer hvor mange taxier det skal være. Med andre ord vil det medføre store forbedringer for kundene – slik de fleste markedsoppmykningene gjennom tidene har gjort.
Hagtun mener vi ikke har kunnskap nok til å uttale oss om saken, at utredninger viser at frislipp av taxinæringen vil føre til en såkalt «markedsimperfeksjon». Problemet er at disse utredningene ikke har tatt hensyn til ny teknologi, som Uber-appen med mulighet for bestilling, betaling og rangering på mobilen.
Hagtun spør hvilke taxier som vil være tilgjengelig om natten i ukedagene på småsteder. I dag er det nemlig krav fra myndighetene om at det (mer eller mindre) skal være mulig å få tak i taxi når som helst, hvor som helst. Problemet er at når Hagtun ser på hvorvidt det er fysisk mulig å bestille en taxi som den eneste parameteren for tilgjengelighet, misforstår han totalt hvordan begrepet tilgjengelighet brukes. Taxi til/fra utkantstrøk midt på natten i ukedagene er vanvittig dyrt.
Det er prisen som gjør taxi utilgjengelig generelt.
Det offentlige monopolregimet gjør taxinæringen til en av de siste som er underlagt planøkonomiske prinsipper. Dette har gjort taxi til en luksusvare som de færreste har råd til å benytte seg av, foruten når behovet er ytterst prekært. De rikeste i samfunnet har mulighet til å ta taxi hver dag. Slik også f.eks. telefon og bil var forbehold de få privilegerte i samfunn som praktiserte samme prinsipper for å regulere disse varene.
Selv om vi– til nøds – kan gå med på at det kanskje ikke vil være mulig å bestille taxi i slike «hvis-hvis»-tilfeller, vil den totale tilgjengeligheten på taxitjenester bli endeløst forbedret. Med lavere pris så gjøres produktet tilgjengelig for mange hundretusen nordmenn som i dag ikke ser seg råd til det.
Selv i tankeeksperimentet til Hagtun er det absolutt sannsynlig at en ung bilfører, fattig på penger og rik på tid, vil få melding av Uber-appen om at noen trenger sjåfør i distriktet på natten, og benytte anledningen til å tjene ekstra penger.
Hagtun beskylder FpU for å ville «utøve makt» (uten nok kunnskap). Her bruker han fantasien for å snu situasjonen på hodet. Det er jo sosialister som Hagtun som ønsker å nekte flere å etablere seg som taxisjåfører, med makt. FpU ønsker det motsatte: å ta makten vekk fra politikere og formyndere, og isteden gi den tilbake til folk flest.
Det som imidlertid er hyggelig med Hagtuns tirade er hans hyppige trang til å påpeke at FpU-ere er unge, og dermed ikke bør tas seriøst. Når FpUs argumenter er så gode og holdbare at våre meningsmotstandere må skrape bunnen etter usaklige hersketeknikker, da vet vi at vi har rett. Takk for det, Hagtun.
Tristan Dupré, sentralstyremedlem i FpU
Fredrik Juel Hagen, sentralstyremedlem i FpU