I år gjennomførte norske elever tidenes dårligste matematikkeksamen. I dag har Per og Kari og mange andre håpefulle elever sin første skoledag. Om 10 år, når de er ferdige med grunnskolen, håper jeg vi har gitt dem realfagskunnskap til å ta Norge videre.
Svaret på tidenes dårligste matteeksamen er ikke å gjøre den lettere slik Utdanningsdirektoratet foreslår. 50 prosent av elevene får karakteren 1 eller 2 i det ene mattefaget og snittet løfter seg heller ikke over at de sterkeste elevene gjør det godt nok i faget.
FpU mener at en teknologi- og kunnskapsnasjon som Norge ikke vil gå en bedre fremtid i møte og vil tape konkurransen mot kloke hoder fra andre land, med mindre vi får bedret realfagskunnskapen kraftig. Derfor lanserer vi 15 tiltak som i sum vil gjøre Norge til en bedre realfagsnasjon:
1. Hver elev skal ha en individuell utviklingsplan for å sikre tilpasset undervisning og godt samarbeid mellom hjem og skole. Karakterer bør innføres fra 5. klasse
Vi er alt for dårlige på tilbakemeldinger i skolen og lar ikke foreldre være i stand til å løfte nivået på barna sine. Enten må man innføre karakterer tidligere eller sørge for at foreldre får konkrete skriftlige utdypende tilbakemeldinger på hvordan elevene deres gjør det, når man kommer til ungdomsskolen er det for sent å rette opp dersom man har hengt bak pensum i flere år. Lærere kan ikke gjøre jobben helt alene.
2. Kartlegge nivå tidlig og tilby tidlig innsats og ekstra matteressurser på elever som trenger ekstra oppfølging allerede tidlig i utdanningsløpet
Forskjellen på nå og 10 år siden er at vi har langt flere pedagoger i barnehagene som har kompetanse til å se hvilke barn som har lærevansker. Med mindre lærerne på skolene får vite dette når barna begynner på skolen vil det ta lang tid før de kan sette inn innsats på å løfte nivået. I dag gis mesteparten av spesialundervisningen på mellom- og ungdomstrinnet, det er for sent særlig i matematikk.
3. Etablere flere realfagslærerutdanninger på masternivå
En større andel av lærerstudieplassene bør tilbys av institusjonene som integrert master. Det beste grepet for å sørge for at elever blir bedre i matematikk er at lærerne også er bedre i matematikk. Vi må løfte statusen til realfagslærerne og sørge for at de har den beste kompetansen på å lære bort matematikk. Enkelte universiteter har innført integrert lektorutdanning med realfag og matematikk, de barna som får disse realfagslærere er heldige og er noe som flere burde få muligheten til å oppleve.
4. Sikre at teknologer og ingeniører får muligheter til å kunne undervise i skolen
Mange sivilingeniører mister nå jobbene sine pga. nedbemanning i olje- og gassektoren. Deres teknologi- og realfagskompetanse kan brukes på mange områder, blant annet i skolen. Foreningen Tekna er blant dem som etterlyser flere farbare veier inn i læreryrket. De mener at mastergradsutdannede teknologer og realister bør kunne få fast ansettelse som lærer på vilkår av at de tar pedagogisk utdanning innen tre år, slik det ofte gjøres for lærere på yrkesfag. Tekna mener også at opptakskravene til praktisk-pedagogisk utdanning må endres, slik at søkere med stort innslag av anvendt matematikk i utdanningen lettere kan tas opp enn i dag. PPU bør forenkles slik at det blir enklere for flere å begynne i læreryrket.
5. Dataprogrammering innføres som som del av pensum i fag eller eget fag fra 1. Klasse
Det er viktigere å lære seg hvordan å leve i den digitale hverdagen, framfor å lage leire om til keramikk.
73% av nordmenn har en smarttelefon og det er stadig økende. I Estland, fødestedet til videotelefonprogrammet Skype, innførte de koding som obligatorisk fag fra første klasse, England har gjort det samme. Finland har etablert et prøveprosjekt fra 1. til 6. Klasse med dataprogrammering. Det er ikke sikkert hva vi lever av om 10 eller 50 år, men en ting er helt sikkert, IT vil være en del av det.
Vi må slippe IT-bransjen inn i skolen og sørge for at barna lærer seg logikk, matematikk og kreativitet på en måte som interesserer dem. Jeg tror også at det vil sørge for at barn forstår mer om hvorfor matematikk er relevant. Selv fikk jeg ikke vite hvorfor jeg skulle lære algebra før jeg nesten var ferdig med det.
6. Øke grad av lærere med spesialisering i matematikk i grunnskolen
Matematikklærere må få være matematikklærere. Rektorer må allokere lærerressursene slik at matematikklærerne kan undervise kun i matematikk, spesielt på mellomtrinnet 5-7 klasse. Det bør gis statlige midler til et prøveprosjekter som forsøker denne metoden. I tillegg må vi sørge for at flere av lærerne på barnetrinnet har fagspesialisering i matematikk, den økte videre- og etterutdanningspolitikken til regjeringen vil virke her. I fremtiden må vi forvente at lærere spesialiserer seg i et eller maks to fag og at de faktisk får muligheten til å undervise i kun det – selv om det betyr at noen lærere må jobbe på flere skoler.
7. Nasjonalt program for å lage gode undervisningsvideoer på nett til alle trinn og disipliner i realfag
Undersøkelser fra Senter for IKT i utdanningen viser da også at 85 prosent av niendeklassingene bruker ”data” en time annenhver dag eller sjeldnere på skolen. Og omfanget av bruken gikk ned fra 2012 til 2013. Digitaliseringen av skolen har med andre ord ikke vært noen suksess, selv om det meste av samfunnet for øvrig er i ferd med å bli heldigitalisert
Dagens barn er generasjon YouTube 41 prosent av alle barn i aldersgruppen 7 til 12 år i Norge, Danmark og Finland er innom YouTube daglig. Da må vi møte barna der de ønsker å være og bruke det formatet de er vant med til å lære. Hver kommune bør slippe å lage egne systemer. Dette gjør det mye lettere å repetere og få hjelp til leksene også.
8. Langt større grad av nivåinndeling, gruppeinndeling og differensiering i enkelte fag. Fjerne punktet i opplæringsloven som begrenser dette.
Elevene skal så klart tilhøre samme klasse, men i enkelte fag der elevene trenger det, må skolen ha muligheten til å ta de ut av undervisningen og sette de sammen i grupper. Se til Nederland: Der har de ti ulike nivåer i lesing i 1. klasse. Elevene må også ha mulighet til å hoppe over ett år, for eksempel gå i 3. klasse men ha 4. klassens undervisning i matte.
9. Gjøre det lettere for elever å ta fag på høyere nivå og mål om at dette kan tilbys i alle fylker
Sterke elever må få reelt tilpasset opplæring. Målet må ikke være at alle skal være like gode, men at alle skal være best mulig. Janteloven må sparkes ut av skolen
I en kunnskapssektor er det noe merkelig over at elevene skal grupperes etter hvilket år de ble født, ikke hvilke kompetanse de har. Dette må vi få slutt på, samtidig som vi må få bukt med holdningen om at det viktigste er at alle elevene kommer like langt. Målet må bli at alle skal komme lengst mulig.
Bjørn Brodtkorb var første eleven i Norge til å forsere fire år med matematikk å ta videregående eksamen som 15-åring. Han måtte få saken sin helt opp til Stortinget før motstanderne ga opp. Det finnes mange som Bjørn og de må heies på, og løftes opp ikke holdes nede.
10. Innføre ”forskerlinjer” ved videregående skoler i alle fylker
Rogaland har innført en egen forskerlinje på videregående i samarbeid med Statoil. Den inneholder spesialisering av alle realfagene, 5 timer ekstra per uke, mulighet for å ta studiepoeng på universitet og muligheten til å ta matematikk eller kjemieksamen på Universitetet i Stavanger.
11. Etablere nasjonale toppskoler innenfor realfag
Den rødgrønne regjeringen satte ned en arbeidsgruppe for å komme med anbefalinger om framtidens matematikkfag. De foreslo blant annet nivådeling og fem elitegymnas for realfag.
Akkurat som det finnes et Toppidrettsgymnas, bør det også finnes gymnas for de beste i realfag, argumenteres det i rapporten.
Vi bør gjennomføre det de rødgrønne la i skuffen. Alt dette handler om å endre holdningene til hele realfaget. Det er kult å være god i realfag. Det er både dobbeltmoralsk og hyklerisk å være mot elitegymnas og fremdeles hylle våre skihelter hvert eneste VM og OL. Petter Northug, Martin Johnsrud Sundby og Tora Berger har alle gått på skigymnas i Meråker. Ole Einar Bjørndalen, Tarjei Bø og Emil Hegle Svendsen har gått på Norges Toppidrettsgymnas.
Selv kommunisten Drillo har sagt at det er en pedagogisk villfarelse å tro at å dyrke enere skaper tapere. Det er sjelden FpU er enig med kommunister, men her er vi det.
12. Etablere ”Forsering av matematikk” som valgfag på ungdomsskoler.
I Bærum kan man velge mer matematikk og gå videre i pensum som valgfag framfor andre vanlige realfag. Dette burde etableres over hele landet, i tillegg burde elever som ønsker mer oppfølging i matematikk kunne velge det samme.
13. Etablere tilskudd til kommuner og fylkeskommuner som starter opp sommerskoler for både høyt og lavt presterende elever
Alt for få kommuner og fylkeskommuner tilbyr sommerskole for elever som nå lenger eller som har noe å ta igjen. Det må være lov å feile, men da bør det være muligheter for å rette opp igjen og stille klar til neste skoleår.
14. Færre språkkarakterer
På ungdomsskolen har man i dag 3-6 karakterer i norsk, avhengig av om man får norsk på eksamen. I matematikk har man kun én karakter. Er virkelig norskfaget seks ganger viktigere enn matematikk?
I tillegg har man to karakterer i engelsk og to karakterer i annet fremmedspråk. Dersom vi har 10 språkkarakter og to realfagskarakterer er det ikke rart at ungdom prioriterer å bruke tiden på andre fag når de konkurrerer om å komme inn på den skolen de ønsker
FpU mener det burde være én karakter i norsk, engelsk og at annet fremmedspråk og sidemål er valgfritt. Dagens system sørger for at vi mister realister på vei ut av ungdomsskolen.
15. Offentliggjøring av resultater i alle kommuner
Offentliggjøring sørger for at elever, foreldre og omgivelser setter krav til skolene. Vi skal ikke være redde for å si at enkelte skoler har ting å jobbe med. Det er langt bedre enn å late som det ikke finnes problemer.