Spillmonopolet må falle

For nesten 70 år siden hadde vi ikke tv, radioen hadde en kanal, telefonsamtalene ble filtrert gjennom sentralbord og staten fikk monopol på spill. Samfunnet har utviklet seg siden den gang, men spillmonopolet ligger fast og det er ingen politisk vilje til å tenke nytt.

Spillmonopolet ble i all sak opprettet for å hindre spillavhengighet og sørge for midler til breddeidretten. Politikerne skulle sørge for at ikke folk spilte seg fra hus og hjem og overskuddet skulle støtte gode formål. Dette er intensjoner vi mener fremdeles bør være gjeldende. Det er gode intensjoner som bør være retningsgivende for spillregulering. Intensjoner som dessverre ikke nås i dag. For mens lovens utforming har stått stille har samfunnet endret seg.

Inntoget av spillselskap fra utlandet har vært massiv. Internett og internasjonale avtaler gjør det mulig for internasjonale selskaper å operere på tvers av landegrensene. Like sant som at «internett er kommet for å bli» er også at «spillmonopolet er utdatert». Regelverket tar ikke høyde for utviklingen og fungerer således som en klump rundt foten på alle aktører som ønsker like konkurransevilkår. Aktører som også ønsker å bidra til å oppnå de gode intensjonene. Aktører som kunne bidratt med milliarder av kroner til frivillige lag og foreninger, hadde regelverket blitt modernisert.

Vi forstår at idretten er bekymret for at pengestøtten skal forsvinne om Norsk Tippings monopol forsvinner. Dersom det faktisk ville bli slik, ville vi ikke støttet et lisenssystem. Frykten er heldigvis ikke reell. Danmark innførte lisensordning for nettspillselskaper i 2012, og har sikret økte skatteinntekter, økt støtte til idretten, samt forebygging og behandling av spilleavhengighet. Spørsmålet Kulturminister Thorild Widvey bør stille seg er: Hvilke regler, vilkår, skattesats og annet må vi sette sammen for at utenlandske selskap tillates samtidig som støtten til gode formål økes?

Nordmenn spiller for mellom 11-15 milliarder kroner årlig på utenlandske nettsteder. Det uregulerte markedet i Norge i dag er stort. Det tjener ingen i Norge på. Etter at lisensordningen ble innført i Danmark spiller nå 95 prosent av danske spillere på regulerte nettsider.

Skal vi låse oss inn i en boble, holde hendene for ørene, late som internett ikke eksisterer og bare sverge til et prinsipp om at staten skal ha spillmonopol? Eller skal vi gjøre det som vil gi best resultater for norsk idrett og kulturliv?

Land som Storbritannia, Frankrike, Spania og Danmark har allerede byttet ut spillmonopolet med en lisensordning. Ordningen sørger for like konkurransevilkår samtidig som at det ilegger internasjonale selskaper som opererer i Norge samme, strenge regulering som vi har her. I tillegg har flere uavhengige kåringer vist at spillselskap som Betsson er like god i sitt arbeid med å forebygge spillavhengighet. De har vunnet kåringer for ansvarlig spill hvor Norsk Tipping ikke engang har vært nominert, begrunnet med at de driver for aggressiv markedsføring. Regjeringen vurderer nå om Norge skal gjøre som resten av Europa og innføre en lisensordning i spillbransjen. En vurdering som i realiteten baserer seg på om en skal tviholde på et 70 år gammelt lovverk hvis intensjoner er forfeilet, eller om en tilpasse seg den nye verden.

Konsulentselskapet Menon har laget den første helhetlige samfunnsøkonomisk konsekvensanalyse av en innføring av en lisensordning for pengespill i Norge.

Deres beregninger viser følgende:

  • Lisensordning for pengespill er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
  • Lisensordning gir betydelige nytteeffekter i form av økt skatteinngang fra internasjonale spillsselskaper.
  • Samfunnsnyttige formål i Norge vil, etter de beste estimatene, få rundt 300 millioner ekstra ved å erstatte spillmonopolet med et lisenssystem.
  • Lisensordningen vil også føre til at en større del av spillmarkedet blir regulert av norske myndigheter, hvilket kan redusere konsekvensene av problemspilling.

Vi bør lytte til kunnskap når vi skal utforme politikk. Hvis spillmonopolet ikke lengere er den beste måten å regulere norsk spillpolitikk er det på tide å prøve noe nytt. Det må også gjelde i norsk spillpolitikk.

Atle Simonsen
Formann, Fremskrittspartiets Ungdom

Kristian Tonning Riise
Leder, Unge Høyre

Tord Hustveit
Leder, Unge Venstre

Faksimile: Klassekampen 23. oktober 2015
Faksimile: Klassekampen 23. oktober 2015

Er du ikke medlem?

Som medlem i FpU får du være med på å utvikle morgendagens politikk og delta på mange spennende arrangementer.