1. Politiet har viktigere oppgaver å drive med
Politiet bør bruke sin tid på å forebygge og etterforske kriminalitet som har et offer. Det er meningsløst at politiet må henlegge voldssaker samtidig som de bruker ressurser på å arrestere folk for besittelse. Straffelovkommisjonen anbefalte i 2002 å avkriminalisere bruk fordi det er et lovbrudd som ikke er rettet mot andre.[1]
2. Det er liten sammenheng mellom forbruk og lovlighet
En sammenlikning av cannabisbruk i San Francisco (som har streng lovgivning) og Amsterdam (der cannabis i praksis har vært lov siden 70-tallet) viste at uformell sosial kontroll kan ha mer å si enn lovverk.[2] Frankrike er blant de strengeste i Europa, men ligger allikevel helt i toppen hva gjelder bruk, mens Nederland ligger midt på treet.[3]
3. Legalisering undergraver organisert kriminalitet
Årlig omsettes det cannabis illegalt til en verdi av 113 milliarder dollar (globalt).[4] Disse pengene brukes til å finansiere krig, terror[5] og mer alvorlig kriminalitet.[6] Det er allerede tegn på at legalisering av cannabis i USA undergraver de meksikanske kartellene.[7][8]
4. Det genererer skatteinntekter
I USA alene har ledende økonomer beregnet at myndighetene kan spare 7.7 milliarder dollar i året på håndhevelse og tjene 6 milliarder på skatteinntekter dersom marihuana ble legalisert.[9] I Storbritannia har myndighetene beregnet at de kan tjene opptil 800 millioner pund i året på å legalisere.[10] I Norge har markedet blitt anslått til to milliarder kroner,[11] og tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund mener vi bruker store summer på håndhevelse.[12]
5. Det minsker risikoen for at ungdom prøver hardere stoffer
Cannabis blir ofte omtalt som et trappetrinn, altså en inngangsport til farligere stoffer. Flertallet i fagmiljøet har gått bort fra denne teorien.[13] Mye tyder på at cannabis er en endestasjon, ikke et trappetrinn.[14] I den grad det forekommer er grunnen ikke at en som prøver cannabis plutselig får lyst til å prøve heroin, men at langerne som selger cannabis tilbyr andre stoffer. Dersom cannabis selges på lovlige utsalgssteder vil dette ikke forekomme, enkelt og greit. Nederland har lykkes i å skille markedene mellom harde og myke stoffer siden 1970-tallet.[15]
Man kan anta at mange unge skyves over på andre rusmidler av urinprøveprogrammene[16]. Syntetiske stoffer slår ofte ikke ut på urinprøvene, og siden det kommer nye varianter hele tiden er det vanskelig å utvikle tester for alle.[17] Mange tyngre stoffer gir bare utslag få dager etter inntak, cannabis kan påvises i urin i opptil seks uker etter siste inntak.[18]
6. Det sikrer god kvalitet
Det har forekommet at både hasj og marihuana har vært forurenset med skadelige stoffer.[19][20] Skadeomfanget fra dette er ukjent, men når 5,1% av befolkningen bruker cannabis årlig er det uansvarlig å utsette så mange mennekser for denne potensielle helsefaren.[21] I et lovlig marked vil produsent og selger ansvarliggjøres slik at dette ikke er mulig, i dag har man ingen å klage til.
7. Forbudet fungerer ikke
Det finnes knapt ikke en kommune her i landet hvor man ikke kan få tak i cannabis. Er du i en storby er det lettere å kjøpe cannabis på gata enn å kjøpe en pils på butikken etter kl. 20. Vi klarer ikke engang å holde cannabis unna skoler og fengsler.[22][23]
8. Alderskontroll
Det er ingen av dopselgerne nede ved Akerselva som spør om du har legitimasjon. Med regulert salg av cannabis kan utsalgsstedene påkreves å sjekke legitimasjon, akkurat som man gjør med alkoholsalg i dag. Kontroll av dette vil fungere på akkurat samme måte som det gjøres i dag.
9. Det fjerner behovet for syntetisk cannabis
Syntetisk cannabis har blitt et populært produkt som blant annet selges fra nettbutikker.[24] Stoffene kan ha helt andre skadevirkninger enn naturlig cannabis, hvis virkninger er godt kjent. Det har forekommet overdoser, kramper, nyreskader og dødsfall.[25] Naturlig cannabis har svært lav giftvirkning både på lang og kort sikt, og gir ikke overdose.[26]
10. Det skader ingen andre enn brukeren selv
En undersøkelse fra Canada viser at samfunnets helseutgifter som forbindes med cannabis utgjør så lite som 0,2 % av sammenlagte skader fra bruk av alkohol, tobakk og narkotika. Tredjepartsskader, altså det som går utover andre enn den som bruker rusmidlet (omsorgssvikt, vold og trafikkskader) har vist seg å være små sammenliknet med de som knyttes til alkohol.[27]
Det er ikke problemfritt med legalisering og regulering av cannabis. FpU tror likevel at det er den minst dårlige løsningen.
[socialpoll id=»2333044″]
[1] http://www.jus.uio.no/ikrs/tjenester/kunnskap/kriminalpolitikk/meninger/2010/avkriminaliseringavnarkotikabrukhtml [2] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1448346/ [3] http://www.emcdda.europa.eu/data/stats2015 [4] https://www.unodc.org/pdf/WDR_2005/volume_1_chap2.pdf [5] https://www.unodc.org/unodc/en/frontpage/drug-trafficking-and-the-financing-of-terrorism.html [6] Bretteville-Jensen, Anne Line (2013). «Bør cannabis bli lovlig?». I Bretteville-Jensen, Anne Line. Hva vet vi om cannabis?. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788215021393. [7] http://time.com/3801889/us-legalization-marijuana-trade/ [8] http://www.vox.com/2015/12/31/10694644/marijuana-legalization-winning [9] https://www.aclu.org/blog/hundreds-economists-marijuana-prohibition-costs-billions-legalization-would-earn-billions [10] http://www.telegraph.co.uk/news/health/news/11927949/Leaked-Ireasury-report-reveals-legalised-cannabis-could-be-worth-hundreds-of-millions-to-the-Exchequer.html [11] http://www.nettavisen.no/nyheter/2752696.html [12] http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Vil-avkriminalisere-narkotika-5318500.html [13] https://web.archive.org/web/20060219095617/http://www.dagsavisen.no/innenriks/article942399.ece [14] http://www.drugpolicy.org/drug-facts/10-facts-about-marijuana [15] https://www.opensocietyfoundations.org/reports/coffee-shops-and-compromise-separated-illicit-drug-markets-netherlands [16] http://www.t-a.no/incoming/article11343833.ece [17] http://rus-ost.no/file=12294 [18] https://en.wikipedia.org/wiki/Drug_test#Detection_periods [19] http://www.talkingdrugs.org/what-is-in-soap-bar [20] http://www.vg.no/nyheter/innenriks/narkotika/frykter-farlig-glassdop-er-i-norge/a/185363/ [21] http://www.emcdda.europa.eu/data/stats2015 [22] http://www.nrk.no/ostlandssendingen/skoleklasser-tatt-for-cannabisbruk-1.11100801 [23] http://www.vg.no/nyheter/innenriks/narkotika/kaster-narkotika-inn-i-oslo-fengsel/a/10007130/ [24] http://www.sirus.no/syntetiske-cannabinoider-et-nytt-skrekkdop-pa-narkotikamarkedet/ [25] http://www.drugscience.org.uk/drugs-info/legal-highs/ [26] Iversen, Leslie L. (2008). The Science of Marijuana. 2nd edition. New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-532824-0. [27] Rossow, Ingeborg (2013). «Tredjepartssakder og samfunnskostnader ved cannabisbruk». I Bretteville-Jensen, Anne Line. Hva vet vi om cannabis?. Oslo: Universitetsforlaget. s. 106–108. ISBN 9788215021393.