Kommunene ligner sine egne parodier

Det er ikke en ekte kommune hvis du ikke har et kulturhus. Slik lyder mantraet som runger gjennom Norges fjell og daler, og setter forbrukskåte lokalpolitikere i sving.

Grimstad kommune bestemte seg i 2014 for å bygge nytt bibliotek. Kommunestyret var smarte nok til å vedta at de skulle kjøpe en bestemt tomt før det forelå noen pris, og endte derfor med å betale langt over takst. Ble det gamle og fullt fungerende biblioteket besøkt fra før? Knapt. Vil det nye bibliotek med en prislapp på overkant av 70 millioner kroner bli mer besøkt? Neppe. For å sette dette litt i perspektiv låner hver innbygger i Grimstad 2,2 bøker i snitt hvert år. Det er tydelig at dette tallet aldri ble tatt i betraktning når politikerne desperat ønsket å markere seg med nytt signalbygg.

For Kristiansund kommune er ikke bibliotek eller kulturhus nok. Nei, de skal bygge opera. Prosjektet som har byggestart til neste år er estimert til den nette pris av 595 millioner kroner. Det tilsvarer litt i overkant av 24.000 kr per innbygger i kommunen. Riktignok før den forutsigbare budsjettsprekken vi ser ved to tredjedeler av offentlige byggeprosjekter.

Men det er ikke bare mindre kommuner som har markeringsbehov. Siden Oslo allerede har en ny og flott opera til 4,2 milliarder er det nå hovedbiblioteket som står for tur. Nye Deichmann i Oslo skulle i utgangspunktet koste “kun” 2,6 milliarder kroner, men har blitt en halv milliard dyrere i den siste kostnadsberegningen. Kall meg gjerne ukultivert, men jeg mener det ikke er en god investering for en kommune der den gjennomsnittlige innbygger låner tre bøker hvert år.

Norske kommuner begynner å ligne sine egne parodier. I NRK-serien Ut i vår hage kunne vi se Atle Antonsen i sin rolle som ordfører i en liten og harmonisk distriktskommune. Han har bare et problem: Ordførerkjedet hans er ikke stort og prangende slik som kjedet nabokommunes ordfører har. Det ender opp med at ordføreren skraper kommunekassen for å kjøpe seg et nytt og flott kjede på bekostning av kommunens primærbehov.

Dessverre er ikke er ikke handlingsforløpet i serien langt fra realiteten. Kommunenes markeringsbehov går på befolkningens bekostning. I Grimstad er eiendomsskatten på det ytterste nivået loven tillater, i Kristiansund må kommunen kutte betraktelig i antallet sykehjemsplasser, og i Oslo begynner gjelden å nærme seg 30 milliarder kroner. På landsbasis hadde norske kommuner hele 433 milliarder kroner i gjeld ved utgangen av november 2015, som er en økning på 110 prosent siden 2008.

Frank Zappa sa en gang at man ikke kunne kalle seg ekte land om man ikke hadde et eget bryggeri. På et eller annet tidspunkt fant norske ordførere ut at man ikke kunne være en ekte kommune uten å ha et kulturhus. Den utviklingen stoppes. Det er ingenting som koster norske skattebetalere mer enn politikere som skal sette kommunen på kartet.

Fredrik Juel Hagen
Sentralstyremedlem, Fremskrittspartiets Ungdom

Innlegget er trykket i Dagbladet 15. februar 2016

Er du ikke medlem?

Som medlem i FpU får du være med på å utvikle morgendagens politikk og delta på mange spennende arrangementer.