Arrogansens nye ansikt

Idrettsledelsen har levert inn årets søknad til «årets skivebom» på idrettsgallaen. Å bruke hundretusenvis av kroner på hummer, østers, kanapeer og dyr vin føles fjernt for alle som frivillig bidrar i norsk idrett. Banedekke, en ny varmestue, vaffelsteking, hastverk for å rekke trening og dugnad er derimot stikkord som alle kjenner seg igjen i. Middager til flere tusen kroner er så fjernt fra den plassen idretten har i det norske samfunnet at det ikke virker relevant. De frivillige i norsk idrett er der for barna, da er det synd at ledelsen er mest opptatt av seg selv.

VGs avsløring av Norges idrettsforbundets toppsjefer, deriblant Inge Andersen og Tom Tvedts pengebruk på alkohol og flotte middager vil jeg tro treffer det norske folk midt i fleisen. For den menig mann i gata er dette så fjernt fra virkeligheten at det er vanskelig å ta til seg. Tvedt og Andersen har gjort en svært god jobb med å skape forakt og misnøye over idrettssjelen til nordmenn flest, som vi er så glade i. Og det skal vi da vitterlig være.
Trengs det smøring i idretten?

Hvem er det idrettstoppene i norsk idrett trenger å smøre? Idrettstoppene burde vel heller «spandert» litt ekstra på alle de frivillige fotball- og håndballforeldrene rundt omkring i landet i stedet. De som trener laget til poden, som stiller opp hver bidige helg på utallige cuper og kamper, de som steker vaffel og serverer kaffe slik at laget får dratt på den fotballcupen i Danmark til sommeren. Du vet, hverdagshelten.

Jeg tviler på at trenerne der ute er opptatt av at ledelsen i idrettsforbundet skal smøre ulike aktører for å heve statusen. De er opptatt av at klubben de er med i skal ha et tilbud til alle, uavhengig av nivå, og at de faktisk kan bidra med noe positivt i livet til norske ungdommer. Der man kan få kjenne på mestringsfølelsen av å score et mål, kjenne på det sosiale samholdet, lære seg å arbeide som et lag og lage en sosial arena i bygda.

Avstanden i idrettspyramiden mellom de som sitter på toppen og de som sliter i grasrota blir ikke akkurat mindre av avsløringer om middager med «smak av Norge» og rødvin som inneholdt en aldri så liten duft av kirsebær, nøtter og tre – Til den nette sum av 1795,-. Per flaske.

Det er jo fristende å fundere litt over hva idretts-toppenes «drikke- og kosepenger» hadde gitt i utstyr til en klubb? Pengene til idretten kommer fra det offentlige, fra avgifter og tippemidler. Dere drikke opp skattepengene mine som kunne gått til langt viktigere formål for norsk idrett!

Holdningsendring

Det hele topper seg når Tvedt på så mest mulig arrogant måte sier at NIF lover bot og bedring, men vil ikke si unnskyld til grasrota. Retningslinjene er endret, og dette skjer ikke igjen får vi vite. Men vil vi egentlig få en holdningsendring i NIF-toppen? Vin er godt, men det skal ikke gå på bekostning av fellesskapet og idrettssjelen til det norske folk.

Er du ikke medlem?

Som medlem i FpU får du være med på å utvikle morgendagens politikk og delta på mange spennende arrangementer.