En streik mot arbeidsplasser

Det er noe komisk over norske fagforeninger som desperat leter etter nye stridigheter å streike for. Nå stod bemanningsbyråene for tur.

Onsdag ettermiddag marsjerte 10 000 fagorganiserte ut i politisk streik i regi av åtte fagforeninger, mange av dem ble sett utenfor Stortinget, i sin kamp mot bemanningsbyråer. Når fagforeningene i dagens Norge bestemmer seg for å streike, kan det virke som at motivasjonen først og fremst ligger i at de har lett langt og lenge etter noe å kjempe for. Nå marsjeres det på svært tynt grunnlag mot én spesifikk ansettelsesform som kun omfatter én prosent av årsverkene i norsk arbeidsliv.

Bemanningsbyråene er arbeidsgivere for veldig mange mennesker, spesielt for mange unge mennesker. SV hiver seg selvfølgelig på og sier de vil forby alle bemanningsbyråer i Norge. For Arbeiderpartiets del holder det med forbud innen byggebransjen i og rundt Oslo. Begge forslag er dårlige løsninger.

Løsarbeidere

Fellesforbundets Boye Ullmann sier til NTB at «innleie på byggeplassene har blitt så omfattende at vi er på full fart tilbake til et løsarbeidersamfunn. Rettigheter som vi har brukt over hundre år på å bygge opp i Norge, er nå på vei til å bli revet ned». Jeg får lyst til å banke på mobilskjermen og spørre om noen er hjemme.

Å gjenta noe flere ganger gjør det ikke mer sant. Likevel kaster fagbevegelsen sitt favorittord «løsarbeidersamfunn» henmningsløst rundt, enten det er  snakk om bemanningsbyråer, selvstendige næringsdrivende eller Ubersjåfører for den saks skyld. Å snakke nedsettende om de som har fått en fot innenfor arbeidslivet takket være et bemanningsbyrå, er det ingen som er tjent med.

Paradokset: Streik mot norske arbeidsplasser

Et forbud mot bemanningsbyråer er feil vei å gå. Bransjen er i dag ideel for å håndtere behovet for fleksibilitet i arbeidslivet, både for de ansatte, som ønsker en lav terskel og bedriftene, som må begrense risiko ved ansettelser. Fleksibilitet er særlig viktig med tanke på de prosjektorienterte bransjene, som byggenæringen der konjekturene styrer aktiviteten. La det heller ikke være noen tvil om at bemanningsbyråene er selve forskjellen for mange mennesker i Norge på å ha en fot innenfor, eller utenfor arbeidslivet.

Når vi vet betydningen av bemanningsbyråer for særlig mange unge mennesker, bekymrer det meg at både SU og AUF strålte om kapp utenfor Stortinget onsdag ettermiddag. Vi løser ikke arbeidsledighet blant unge med denne streiken, når streiken de facto kjemper for økt arbeidsledighet. Alternativet for ungdom med midlertidig jobb, er ofte ingen jobb.

Ikke alt er perfekt

Man skal ikke underkjenne at mange bemanningsbyråer er på kant med loven, men da er det strengt talt ikke loven det er noe galt med. Alle tjener på at useriøse aktører forlater arbeidsmarkedet, men skal vi nekte et helt lag å spille, når det kun er noen få spillere som fortjener gult kort? Selvsagt ikke.

Faste ansettelser er hovedregelen i norsk arbeidsliv, men det er ikke alltid til enhver tid at hovedregelen kan følges. Et forbud mot bemanningsbyråer vil føre til at flere byggeprosjekter vil stoppe opp. Mange mennesker innenfor en rekke ulike sektorer vil plutselig stå uten jobb, og vi står i fare for at store prosjekter tilfaller arbeidskraft utenfor landets grenser. Dersom en bedrift har en stor kontrakt å forholde seg til, kan det være nødvendig med innleid ekstra personell for å ha tilgang på kompetent arbeidskraft der og da.

Fremtidens arbeidsliv

Dette handler først og fremst om vi skal ha et arbeidsliv tilpasset dagens samfunn, eller det samfunnet norske fagforeninger ønsker oss tilbake til. En ting er for meg klinkende klart: Onsdagens streik var først og fremst en streik til støtte for fortiden, ikke fremtiden.

Er du ikke medlem?

Som medlem i FpU får du være med på å utvikle morgendagens politikk og delta på mange spennende arrangementer.