FpU arrangerer et nasjonalt talentprogram der 7 av landets mest lovende talenter skal gjennomgå tung skolering. Vi setter oss ned med hver deltakerne for å lære mer om hver av dem. Denne uken møter vi Tiril fra Rogaland.
Hvem er du?
– Jeg er Tiril, 18 år. Er for tiden i militæret i Elverum, men etter det tenker jeg å studere statsvitenskap. Jeg er samfunnsengasjert og liker på følge med på ting som skjer ute i verden. Jeg har blant annet bodd tre år i Frankrike, så jeg er ganske interessert i utenrikspolitikk. Nå er jeg derimot klar for å engasjere meg masse i FpU og FrP.
Jeg har alltid vært engasjert i politikk. Jeg husker da det var valg i 2013, gikk jeg i 4. klasse og kunne navn på alle ministrene utenat. Jeg brukte jo ikke internett da, så jeg var ting jeg bare plukket opp rundt meg. Men det har alltid vært FrP som har symbolisert meg. Derfor tenkte jeg at jeg kunne melde meg inn.
Hvilke forventninger har du til talentprogrammet og Julianne som talentansvarlig?
– Vi har jo veldig gode ledere i Julianne og Simen. Derfor forventer jeg å bli godt opplært i spesielt debatt og skriving, for jeg synes de begge er flinke på det. Ja, også det å bli trygge på oss selv som politikere som kan stå fram i media.
Jeg syns Julianne er kjempeflink, og ser veldig opp til henne, både som FpUer og jente. At hun har kommet seg såpass langt opp og er rådgiver på Stortinget er veldig kult. I tillegg skriver hun veldig bra, så jeg forventer at hun kan lære oss tips og triks innenfor det. Jeg kunne gjerne likt å være så flink som Julianne, så jeg er veldig glad for at hun er ansvarlig.

Hvordan ser ditt drømmesamfunn ut?
– Hmm. I mitt drømmesamfunn så jobber du for deg, og du fortjener det du har jobbet for. Også er det jo et samfunn som er mest mulig lykkelig såklart, men hvor de vanskeligstilte ikke må bekymre seg for at de ikke har nok. Likevel skal de som har mer penger heller ikke føle at de blir stjålet fra. Alt i alt, et litt mer balansert samfunn.
Ambisjoner?
– Jeg har alltid vært en som har ekstremt høye ambisjoner for meg selv. Ikke redd for å sette høye mål, for det er sånn man utvikler seg. Jeg husker jeg hørte på radio at Erna Solberg sa hun ville bli statsminister da hun var 4 år. Da tenkte jeg; shit, jeg er sent ute.
Så jeg har absolutt et mål om å komme meg høyt opp i norsk politikk, og hadde gjerne likt å jobbe i FN eller NATO på sikt.