Det er med blandede følelser jeg leser utdragene fra Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett. Partiet ønsker regjeringsmakt, uten visjoner. Aps budsjettoppskrift virker å inneholde for mye salt, og for lite sukker. Det blir bittert. Ap-leder Jonas Gahr Støre skryter av at «arbeid til alle er jobb nr. 1», men det virker heller som at partiets jobb nr. 1 er å øke skatter og avgifter for både bedrifter og folk flest.
Ap vil øke skattene. 10,5 milliarder er tallet, og det skal gå utover rikinger flest. Du vet, disse håpløse feige, usle og late menneskene som faktisk skaper arbeidsplasser i dette landet. Og folk flest. Ikke glem folk flest, de skal også få en tynnere lommebok. Og hva skal Ap gjøre med disse ekstra skatteinntektene? De skal spares i utenlandske fond. Ap mener altså at morgendagens arbeidsplasser finnes i fond i utlandet. Det har jeg svært liten tro på.
Mens Ap øker skattene og avgiftene med 10,5 mrd. bare på et år, har H-FrP-regjeringen redusert skatte- og avgiftstrykket med rundt 21 mrd. i løpet av de siste tre årene. Samtidig har velferden økt. Dette var noe Ap og de rødgrønne mente var en umulig kombinasjon for tre år siden.
Faktum er at selv om det har blitt skattelettelser, og lommeboka til folk flest har blitt litt tykkere, har også helsekøene gått ned med 80 000 mennesker. I tillegg har det aldri før vært bevilget mer til vei og jernbane, helsesøstre, studentboliger, etter- og videreutdanning av lærere og mange flere viktige tiltak som sørger for en enklere hverdag for folk flest.
Jeg ønsker, og har tro på at denne regjeringen får leve videre i 2017. Når jeg ser Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett styrkes både ønsket og troen på at det blir en ny regjeringsperiode for H-FrP-regjeringen. En ting er i alle fall sikkert sikkert: Med høye skatter bygges ikke landet, på sikt rives det ned.