Det er på tide å fjerne 1. mai som nasjonal fridag. Både markeringene og dagen har til de grader utspilt sin historiske rolle i Norge. Dagen markeres ikke lenger med opprop om bedre lønnoppgjør eller en strengere arbeidsmiljølov. Norske arbeidstakere sitter allerede på verdens beste arbeidsbetingelser.
Årets 1. mai-markering slo nok en spiker i sin egen kiste. Selv de som deltar i togene vedgår nemlig denne røddagens falmende behov. Paroler som ”la asylbarna bli”, ”nei til atomvåpen”, ”fritt Palestina”, ”boikott Israel”, og ”ja til nynorsk” tydeliggjør dette.
Fremskrittspartiet kjemper for arbeidernes interesser, ikke bare på 1. mai, men hver dag. Skattelette vil for eksempel gi nordmenn bedre kjøpekraft enn lønnsvekst og fastslå at folk flest er i stand til å bruke sine egne hardt opptjente penger. FrP har også foreslått en liberalisering av arbeidsmiljøloven, slik at arbeidere slipper godkjennelse fra LO-pampene for kunne velge å jobbe i alternative turnuser. I tillegg vil vi åpne opp for midlertidige ansettelser. Flertallet av midlertidig ansatte får fast stilling, i tillegg senker det terskelen til arbeid. Til tross for dette sier LO at dette går utover de innen arbeidslivet, men hva med de utenfor arbeidslivet?
I sin 1. mai-tale sa Arbeiderpartiets leder, Jens Stoltenberg at han feirer de som gikk foran. Det finnes imidlertid et vesentlig bedre eksempel på en slik dag, en dag der vi husker våre helter og falne, nemlig frigjøringsdagen 8. mai. Frigjøringsdagen er – og vil alltid være – viktig, den minner oss på viktigheten av nettopp å gå foran og å kjempe for våre verdier og det som er riktig. Disse verdiene, som sikrer vår egen eksistens, trumfer utvilsomt en fridag som brukes til å forkynne det venstresiden føler for av oppgulp om allslags politiske tema. Derfor vil vi ha fridag på 8. mai, i stedet for 1. mai.