I et innlegg i Aftenposten 3. Sep. skriver Unge Høyre-leder, Kristian Tonning Riise om hvorfor han fortsatt – tross alt – er tilhenger av Oslo-OL i 2022.
Han tviholder på håpet om et «nøkternt» OL. Det er tre faktorer som må klaffe for at drømmen til Riise skal gå i oppfyllelse. For det første må forslaget til Stortinget være under 35 mrd. For det andre må IOC-pampene godta det. For det tredje må det skje uten budsjettoverskridelser. Noen tror på dette, andre tror på julenissen.
Fremskrittspartiets Ungdom har i årevis har tatt til orde for å bruke noen titalls milliarder mer på infrastruktur, vist til rapporter og forskere som hever den samfunnsøkonomiske gevinsten over enhver tvil. For så å bli møtt med at vi økonomisk uansvarlige, av blant annet Unge Høyre.
Riise står vanligvis på barrikadene for kutt i offentlige utgifter. Når han samtidig – selv om han får det «nøkternt» – vil bruke mange titalls milliarder på en toukers fest, kaller han det en «retorisk utfordring». Nei, Riise – det kalles en økonomisk utfordring.
Riise påstår at OL-milliardene ikke er avgjørende for statens økonomiske bærekraft. Dette illustrerer forskjellen på FrP/FpU og alle de andre. Vi tar av politikerbrillene, og ser at titalls milliarder er mye penger. Riise har selvsagt rett i at OL – i seg selv – ikke er av avgjørende økonomisk betydning, men det går an å si om alt, og da er vi like langt. FpU kutter der vi kan, og prioriterer skattelette til vanlige folk og økt infrastrukturutbygging.
Riises eget parti er knefallen under IOC-pampene. Høyre-kulturministeren har nemlig sendt brev til IOC der hun garanterer at alle -alle- kravene deres skal bli oppfylt. Selv om Riise får viljen sin i søknadsprosessen, nekter han å ta innover seg at de fleste OL-budsjett sprekker med godt over 100%.
Bruk heller pengene på skattelette, politi og breddeidrett, det vil skape mer frihet, trygghet og glede enn OL, og for flere nordmenn.
Atle Simonsen
Formann, FpU
Tristan Dupré
Sentralstyremedlem, FpU